Viser arkivet for stikkord samfunn

Galt konstruert og feil satt sammen

Galt konstruert og feil satt sammen må kunne sies om Kaare M. Bildens meninger når han tviler på om han skal bli bonde fordi det vi lage problemer for fattige bønder i Afrika.

Skal man gjøre noe for andre bønder må det gjøres i felleskap og det som er felleskap er regjeringene i de forskjellige land og gjennom internasjonale organisasjoner. Nå er jeg ingen ekspert på internasjonal politikk, men alt jeg har lest om dette og alle problemene i fattige land skyldes dårlig statlig styring ofte kombinert med uroligheter og eller korrupsjon.

WTO har spilt fallitt, regjeringene i fattige land selger matjorda til utenlandske interesser og de landene som har tollfrie kvoter på bla kjøtt til Norge klarer ikke å levere fordi kvaliteten på slakteriene og resten av produksjonen holder ikke mål.

Er enig at handel er viktigere enn bistand, men velstanden og befolkningsveksten er økende i Afrika og det vil marked for Afrikanske matvarer, dessuten klarer de ikke å levere til den kvaliteten vi forlanger.

Forstår godt at fattige land i sør bør øke produksjonen i takt med befolkningsøkningen, men det kan umulig bety at vi skal legge ned og bare drive med landskapapleie? Uten støtte nytte det ikke å drive jordbruk i Norge, der gjelder også store bruk.

Skal matvareproduksjonen økes i sør, må også de bruke mere diesel, kraftfôr og kunstgjødsel, dermed blir ikke innsatsfaktorene så forskjellige mellom nord og sør.

Alle land må ha rett til å produsere for nasjonalt forbruk. WTO-reglar må ikkje undergrave matsikkerheit. Det framførte bondeorganisasjonar frå 66 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa på ein pressekonferanse i forkant av G20-møtet denne veka

Altså sier bondeorganisasjoner fra sør det samme som andre bønder, dvs. norske bønder sier at hovedproduktene(kjøtt, melk ol) må vi produsere i Norge.

Fra en egen livsstil til sosial dumping

Det er en egen livsstil å være bonde svarte den nyetablerte bonden i et intervju, dette var i åttiåra. Slik ville de fleste bønder ha svart på den tiden, selv om Øyangen hadde skrotet familiebruket. Begrepet familiebruk ble til på 70-tallet, da var en gård på to og et halvt årsverk det ideelle. Kone og mann skulle kunne leve av drifta med hjelp av avløyser og slått-hjelp. 70-åra var en optimistisk tid for jordbruket, “alle” ville være bønder, mange flyttet ut på gamle gårdsbruk og satte i gang. Eventyrerne forsvant like fort som de kom, men fremtidstroen var likevel sterk og landbruket fikk et stort løft. Det var tilskudd å få til nær sagt hva som helst og det ble nydyrket og bygget driftsbygninger i stor stil.

Ut over i åttiåra strammet det seg til, det ble produsert for mye og vi var plutselig for mange bønder. Det ble innført melkekvoter og satte i gang tiltak for å få færre bønder. Det positive var at det begynte å dukke opp gårdsutsalg og hjemmeproduksjon av ost og andre jordbruksvarer.

På nittitallet var det ingen som snakket om familiebruk, da var et gårdsbruk i praksis et enmannsforetak. Ektefellen(som regel kona) hadde fått seg heltidsjobb utenfor gården, samtidig sluttet prisene å stige. Faktisk får vi i dag omtrent det samme for melk og kjøtt som vi fikk i 1990. Frafallet av bønder begynte å merkes, før var det gamle og små bruk som la ned, nå begynte nyere og større bruk å legges ned.

Siden århundreskiftet her lønnsomhet gått og fjøsbygningene som ble bygget på 70-tallet blir snart historie, når det blir forbudt med båsfjøs. Samtidig bygges det nytt, store og moderne fjøs. Landbruket er inne i en forandring som ingen vet hvor ender, eller gjør vi det. Egentlig er det ganske klart hvor det ender, i Sverige er det ca. 6000 melkebruk igjen, vi vil til slutt ende på det samme eller helst mindre og distriktene blir tømt for jordbruk.

Ei odelsjente skrev nylig en kronikk der hun mente inntektene i bonden var så lave at det var å regne som sosial dumping. Det er jeg enig i, når vi bønder ansetter studenter til sommerhjelp, forlanger de mere i timelønn enn det vi selv har.

Det er mange som mener mye om fremtiden for landbruket, noen går inn for et delt jordbruk der noen får betalt for å holde kulturlandskapet vedlike og resten driver industri. Til nå er det bare staten som har tjent på store enheter fordi det blir mindre å betale i tilskudd, dermed tjener bøndene ikke noe særlig mere. Dette vil igjen føre til enda større enheter.

Hva hadde vi forventet?
Hva hadde vi forventet ved årets jordbruksoppgjør, hadde vi regnet med at utviklingen skulle stoppe? Hadde vi sett for oss en ny kurs? Har dessverre ingen svar på hva som blir fremtiden, i gamle dager så bøndene frem til å gi gården til neste generasjon og gården skulle være litt større og bedre enn den var ved forrige skifte. Nå ser man frem til å legge ned og selge melkekvote og dyr så vi har noe å leve av når vi blir pensjonister.

Babbel om kjøttproduksjon

Noen har regnet ut at kjøttproduksjonen må dobles i fremtiden for å dekke forventet etterspørsel. I Nationen Debatt dreier diskusjonen seg om bare Norske forhold, noen vil ha frihandel med matvarer og da vil alle problemer være løst, andre vil skyte ulv så flere sauer kan komme seg på beite. Alt dette er tull og avsporing, spørsmålet er om det er mulig å doble produksjonen og vet vi hvilke konsekvenser det vi få?

Økningen av storfe går ut over regnskogen som blir hugget ned. Å hugge ned store areal med skog for at kyr skal beite er svært uheldig, kyr slipper ut metan og mindre skog gir mindre oksygenproduksjon. Grisen blir fôret med kornprodukter som vi kunne ha spist selv, for at grisen kan produsere 1 kg kjøtt må den spise ca 10 kg korn.

Å forsøke og doble kjøttproduksjon er galskap, det som må skje er at all matproduksjon, forsåvidt all industri, får strenge rammevilkår slik at de blir bærekraftig, våre etterkommer trenger også mat.

Etiopia selger matjorda

Med hungersnøden i 1884 i friskt minne, begynte Etiopia å selge store jordbruksareal til utlendinger. Dette gjør de for å modernisere og for å kunne få nok mat til sine 80 millioner innbyggere.
Fattige Etiopiske bønder er ikke fullt så begeistret for utlendinger som kommer og overtar jorda deres. Utenlandske (mest asiatiske) bønder som kommer og tjener penger til seg selv.

Støtte til egne bønder
Mange mener det skulle vært gitt støtte til landet egne bønder, mens andre mener de har for dørlig kvalitet på produktene. En bonde-revolusjon må til og slutt med å selge matjorda til utlendinger.

Hva skal til for at fattige bønder skal lever kvalitetsvare? Jeg tror svaret er ganske enkelt. Jeg er riktig nok født og oppvokst på en N-Norsk småbruk, men likevel tror jeg noe problemstillinger er nokså like.

Rammebetingelser
Bønder trenger sikkerhet, de må få eie sin egen jord fordi et gårdbruk trenger flere generasjoner for å bli bra. Sikkerhet for omsetning, det må være et omsetningsledd som er tilpasset små bruk og som kan nå det rette markedet for produktene. Bøndene trenger også kreditt for å kunne kjøpe innsatsfaktorer. Tilslutt må markedet vernes med toll, fattige bønder har ikke muligheter til å konkurrere med et svingene verdensmarked der mange vestlige land gir eksportsubsidier.
Under slike forhold vil kvaliteten og moderniseringen komme av seg selv. Om ei afrikansk bondekone bare eier et hakke, kan hun produsere mere enn familien selv trenger. Etterhvert som de får bedre råd og kreditter vil de få en fornuftig investering og økonomi på jordbruksenhetene, selv om de er små.

Jeg mener dårlig politisk styring er det største problemet for å bli kvitt fattigdommen.