Viser arkivet for stikkord politikk

Billigkjedene er gått i sin egen billigfelle

Trygg mat, god dyrevelferd og etisk handel og behandling av dyr må veie tyngre enn pris, det må vi ha råd til?

Leser i Guardian om lettelse for at hestekjøtt-skandalen ikke var større og supermarkedsjefene forsikrer at dette ikke er toppen på et isfjell. Problemet er at det nettopp er toppen på et isfjell, matkjedene i Storbritannia har ikke tatt innover seg forandringene i det globale markedet. For å holde på markeddanedelene tyr de til fusk og fanteri, profitt betyr mer enn etikk.

Dårlig avtaler med landets egne matprodusenter ødela egen selvforsyning av matvarer og kjedene ble prisgitt import. Kjedene var blitt vant med å handle fra alle deler av verden til priser som de selv satte. Nå har dette forandret seg, middelklassene i Kina, Brasil, Indonesia, India og andre steder har vokst og dermed etterspørselen og prisene.

Guardian konkluderer med at kjedene må begynne å betale landets egne matprodusenter bedre slik at de kan investere og kunne lever i stedet for import som er usikker. Og prisene i butikk må opp, fordi kvalitet koster.

Dette er et varsko til Norsk landbrukspolitikk, vår egen produksjon har ikke økt på flere år. Vi har i stedet økt importen av matvarer i en tid da de globale matvareprisene øker. Får håpe det kommer noe godt ut av alle skandalene og at landbrukspolitikken blir forandret. Trygg mat, god dyrevelferd og etisk handel og behandling av dyr må veie tyngre enn pris, det må vi ha råd til?

Tull om ost

Italienerne skryter av maten sin, mens i Norge rakker vi ned på mattradisjonen vår. Hadde vi Nordmenn vært mere opptatt av kvalitet enn lave priser så hadde butikkhyllene hatt større utvalg. For vi produsere mye god mat i Norge, men krigen om hylleplass er hard.

Ulv, ulv om ost skriver dagligvarehandelen.no, Media har tegnet et bilde av at vi i Norge skal få rasert utvalget på ost.

Spør etter bedre Norske oster hvis problemet er at butikken har dårlig utvalg, skal du importere kvalitetsost så koster det uansett mer enn vanlig “tonnvarer”. Dessuten ligger det mange utenlandske oster i kjølediskene allerede og de blir fortsatt liggende der.

Ny studie av genmodifisert mat viser overraskende giftvirkning

I to år har franske forskere studert mulig giftvirkning av genmodifisert mais på 200 rotter. Resultat: «En massedød blant rottene som jeg ikke hadde kunnet forestille meg», sier professor i molekylærbiologi, Gilles-Éric Séralini, som har ledet forsøkene til tidsskriftet le Nouvel Observateur.

Studien ble presenter i det amerikanske fagtidsskriftet Food and Chemical Toxicology 19. september, og viser bl.a. en overhyppighet av svulster på 2 – 5 ganger kontrollgruppen blant rottene som av fått genmodifisert mais sprøytet med det kjente ugressmiddelet Roundup fra Monsanto. Hos hun-rotter ble det målt svulster på opp til 25% av levende vekt i brystene, og hos han-rotter særlig svulster i lever og nyrer. Svulstene opptrer også i langt lavere alder hos rottene fôret med gm-mais enn hos rotter som har fått ikke genmodifisert mais.

Séralini presenterer undersøkelsen for et større publikum med boka «Tous des cobays» (Vi er alle prøvekaniner) i slutten av måneden.

Kilde: http://tempsreel.nouvelobs.com/ogm-le-scandale/20120918.OBS2686/exclusif-oui-les-ogm-sont-des-poisons.html

Ole-Jacob Christensen, www.smabrukarlaget.no

Ole-Jacob Christensen er bonde og medlem i Internasjonalt utvalg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

De ville husdyrene

Flere dyr, planter og fugler er avhengige av et levende landbruk for å overleve, når det blir færre bruk får de problemer. Skal fortelle om mine ville “husdyr” og planter og hva som kommer til å skje med dem.

Alt vi gjør har konsekvenser, kan vel ikke holde liv i et gårdsbruk bare for et par spurver, men fjerner vi gårdsbrukene så forsvinner kulturlandskapet slik vi kjenner det. Det er ikke bare at krattskogen tar over, det er bare så mye mer som blir forandret. Fra humler og bier til stær og svaler som liker seg i landbruksområder.

Noen villkatter slo seg ned på gården og fødte unger, før jeg greide å kvitte meg med dem hadde de nesten utryddet Gråspurvene her på gården. Jeg bor nokså avsides så kattene må ha blitt satt ut her og det må ha skjedd flere ganger, noen påstår de har sett folk komme i bil og satt ut ei katt og kjørt vekk. Nå vil sannsynligvis gråspurven dø uansett, nå som det blir slutt på dyreholdet på gården, insektene vil bli færre, den vil ikke kunne spise kraftfôr og frø fra grovfôret om vinteren.

Et år hadde stæren god nytte av at kyrne tråkket opp jorda rundt et badekar som de drakk vann fra. I den opptråkkete, våte gjørma fant stæren insekter og mark på noen sekunder. Året etter var den tilbake på samme plass for å lete etter mat, man nå hadde jeg tatt vekk karet og marka var tørr og fin. Stæren ble så sint at den angrep ei skjære som kom for å se, stæren fant mat andre steder så den fikk ut ungene likevel.

Det sikreste tegnet på at sommeren nærmer seg er når svalene kommer, under taket på låven i gammelfjøsen har den bygget reir så lenge låven har vært der. Har hatt besøk av den inne i fjøsen på grunn av lite insekter ute. Når kyrne er ute har jeg sett at den flyr under buken og mellom føttene på kyrne på jakt etter insekter, har egentlig ikke forstått hvordan den greier å fange så mye insekter at den kan overleve?

Kunne ha skrevet mange slike historier om både linerler, vipe, kråke, storspove og andre arter som markblomster eller humler, felles for dem er at de har tilpasset seg et levende landbruk. Mange av disse artene står på rødlista og med færre husdyrbesetninger blir vanskeligere for dem å overleve.
Vet ikke om jeg kommer til å savne smånesle, men den står på rødlista selv om det er et ugras. Småneslen er likevel på eiendommen min og står på rødlista.

Hva vil skje nå når dyrene er borte? Når ingen dyr beiter, blir det problemer for stæren og andre fugler som lever av insekter, det må en viss tetthet av insekter for at fuglene kan leve og formere seg. Markblomster kan ikke leve når ikke graset blir beitet eller slått, inne i krattskogen blir det for mørkt. Humler må ha god tilgang til rødkløver og andre blomster, humler er i tilbakegang i Norge.

I sommer har jeg sett humler, stær, vipe, storspove, svaler. Jeg har sett flokker av fugl sammen med beitene dyr. Linerler som fanger insekter på kompostdungen, skjæra som bygget reir.

Melk og melkefett

Det skrives mye om melkefett og kvoter, men ingen nevner melkefett og pris. I gamle dager fikk vi betalt etter hvor feit melka var, senere har vi fått betalt for proteinet i melka. Poenget med proteinbetaling var å gjøre melka mer sunn, etter hvordan vi tenkte på syttitallet.

I dag er det motsatt, vi har for lite melkefett og da skulle det være naturlig å få betaling for feit melk. Å legge om fôringen slik at vi fikk mere fett vi gi raskt økning og meieriene vil mere fett allerede i år.

Er Norge en nasjon med latsabber

Er vi blitt en gjeng latsabber i Norge, vi sitter oss i hjel og på fredag feirer vi med fredagspils at vi har jobbet/sittet i hele fem dager.

Husker tilbake til den tiden veiene ikke alltid var åpne om vinteren. Ikke hadde vanlige folk biler, man brukte buss eller fikk sitte på de få som hadde bil. For det meste gikk man, skulle vi på besøk til noen som bodde noen kilometer unna så gikk vi. Om vinteren var det skispor over alt, det var faste løyper mellom gårdene. Å følge disse skisporene var ofte mye raskere enn å gå langs veiene, de ble brukt år etter år.

Nesten alt arbeidet ble gjort for hånd, vi hadde hester, men de som kjørte hesten slet like mye som hesten mange ganger. Ungene var med i arbeidet fra de var unge, en 12 års unge kunne ofte like mye om arbeide på gården som de eldre.

I dag er det få som jobber fysisk tungt og det er bra på en måte, mange jobbet seg i hjel og ble ikke så gamle. Likevel har vi tapt noe på veien, når folk i dag blir syke fordi de er for passive, de rører seg knapt. Stillesittende arbeid hele uken og på fredag så er det fredagspils, da skal vi feire at man har jobbet/sittet i fem dager.

Brudd i landbruksforhandlingene

Vi bønder er opprørte over tilbudet og det vil vi markere!

– Norges Bondelag kan ikke ta ansvar for en jordbruksavtale som ikke tar Stortingets vedtak om økt matproduksjon på alvor, understreker Nils T. Bjørke, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag

Dette skriver Bondelaget på sin hjemmeside.

Jeg stiller meg bak og mener det er riktig og plassere ansvaret der det hører hjemme. Regjeringen med landbruksmeldingen sin har skrudd opp forventningene, men i praksis gir de ikke mer enn før. Skal det være landbruk over hele landet må tilbudet øke betraktelig. Landbruket bygges ned nesten over hele landet og dette tilbudet vil ikke stoppe det.

Litt om Høyres landbruksmelding

Høyre starter landbruksmeldingen med å nevne laks, villsau og tykkmelk. Før de går løs på den rødgrønne regjerings landbruksmelding.

Vi bønder betaler i dag markedsreguleringen, blir det overproduksjon blir det altså bøndene selv som får svi, staten vil selvsagt ikke gi tilskudd til overproduksjon. Høyre vil merkelig nok forandre denne ordningen uten å si hvordan.

Ingen vil få råd til å kjøpe landbrukseiendommer hvis prisreguleringen forsvinner som Høyre foreslår. Dessuten vil de beholde Odelsloven, men forandre den. Høyre vil også fjerne boplikten og endre delingsforbudet i jordloven, driveplikten beholdes.

Skal man få fart på omsetningen av landbrukseiendommer slik at nye aktører slipper lettere til er det Odelsloven som må bort, en lov kan ikke bestemme hvem som er best egnet til å drive en gård. Det er ikke en selvfølge av en av arvingene har noen interesse av å drive, dermed blir eiendommen en fritidseiendom, mens naboen må legge ned av mangel på dyrkamark. Det bør også bli lettere å dele, så lenge det tjener landbruket. Har et bruk for lite areal og naboen ønsker å selge, så burde det være en formalitet å overdra jordbruksareal.

I min have gror kulturlandskapet

Mye man tenker på når jeg går her mellom buskene som har vokst de siste 20 åra jeg har vært bonde, kulturlandskapet gror igjen tenker jeg, kyrne klarer ikke å holde det nede. Er det så galt at det vokser? “En træløs ø utenfor Bodø” stod det i et gammelt leksikon om Straumøya, det har forandret seg. Når folk tenker kulturlandskap tenker mange museum, hesjer og setervoller, kulturlandskap er også rundballer på et jorde.

Regnet høljer ned og det er kuling fra sydvest, kyrne søker livd i mellom trærne, så er trær til nytte likevel. Krattskogen gir også brensel, når jeg tynner. Tynner slik at kyrne kan beite der og samtidig ha ly for vær og vind. Noen har satt navn på det og kalt det beitehaver, hvis jeg ikke hadde dyr ville jeg aldri tynnet på denne måten, da ville jeg først og fremst tatt hensyn til å få optimal tilvekst på skogen.

Hr. Bilden og flere mener jeg skal få penger for å ta vare på kulturlandskapet og kutte ut produksjonen av kjøtt og melk, for da er jeg solidarisk med fattige bønder i sør. Åpner vi for mer eksport blir det mer velstand for fattige i eks Afrika, er ikke sikker på at det stemmer.

De fattige må betale, slik har det alltid vært, husker jeg en gammel og politisk interessert nabo pleide å si. Ser ut som verden ikke har forandret seg, fra slaveplantasjer til landran, mange småbønder blir fratatt jorda si og blir enda fattigere, men overskuddet havner i et annet land. Investeringer må gjøres slik at det kommer lokale bønder til gode og at lokale ressurser blir utnyttet på en bærekraftig måte.

Bønder i u-land sliter med blant annet krav til mattrygghet, de har ofte problemer med å produsere til landes befolkning. Tradisjonelle produksjonsmetoder i u-land imøtekommer ikke nye og strengere reguleringer på produksjon og omsetning. Hvor er det importen kommer fra?

Den kommer fra selskaper som har plantasjer i flere land og driver monokultivering. Monokulturer fortrenger ofte urbefolkning og småbønder, fattigdom for lokalbefolkning, ikke bærekraftig økologiske konsekvenser for flora og faunamangfoldet. Jeg mener dette ikke har noen fremtid, produksjonen må foregå med lokalkunnskap og variert produksjon tilpasset lokale forhold.

Tilbake til en forblåst plass på ei øy i Nordland, hvilken forskjell ville det ha gjort om jeg la ned. Tviler på at jeg hadde fått penger for å tynne krattskogen, det ville ikke gitt noen mening. Dyrkamarka ville da ikke være med å fø noen, unntatt elg og rådyr.

Galt konstruert og feil satt sammen

Galt konstruert og feil satt sammen må kunne sies om Kaare M. Bildens meninger når han tviler på om han skal bli bonde fordi det vi lage problemer for fattige bønder i Afrika.

Skal man gjøre noe for andre bønder må det gjøres i felleskap og det som er felleskap er regjeringene i de forskjellige land og gjennom internasjonale organisasjoner. Nå er jeg ingen ekspert på internasjonal politikk, men alt jeg har lest om dette og alle problemene i fattige land skyldes dårlig statlig styring ofte kombinert med uroligheter og eller korrupsjon.

WTO har spilt fallitt, regjeringene i fattige land selger matjorda til utenlandske interesser og de landene som har tollfrie kvoter på bla kjøtt til Norge klarer ikke å levere fordi kvaliteten på slakteriene og resten av produksjonen holder ikke mål.

Er enig at handel er viktigere enn bistand, men velstanden og befolkningsveksten er økende i Afrika og det vil marked for Afrikanske matvarer, dessuten klarer de ikke å levere til den kvaliteten vi forlanger.

Forstår godt at fattige land i sør bør øke produksjonen i takt med befolkningsøkningen, men det kan umulig bety at vi skal legge ned og bare drive med landskapapleie? Uten støtte nytte det ikke å drive jordbruk i Norge, der gjelder også store bruk.

Skal matvareproduksjonen økes i sør, må også de bruke mere diesel, kraftfôr og kunstgjødsel, dermed blir ikke innsatsfaktorene så forskjellige mellom nord og sør.

Alle land må ha rett til å produsere for nasjonalt forbruk. WTO-reglar må ikkje undergrave matsikkerheit. Det framførte bondeorganisasjonar frå 66 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa på ein pressekonferanse i forkant av G20-møtet denne veka

Altså sier bondeorganisasjoner fra sør det samme som andre bønder, dvs. norske bønder sier at hovedproduktene(kjøtt, melk ol) må vi produsere i Norge.