Viser arkivet for stikkord nord

I min have gror kulturlandskapet

Mye man tenker på når jeg går her mellom buskene som har vokst de siste 20 åra jeg har vært bonde, kulturlandskapet gror igjen tenker jeg, kyrne klarer ikke å holde det nede. Er det så galt at det vokser? “En træløs ø utenfor Bodø” stod det i et gammelt leksikon om Straumøya, det har forandret seg. Når folk tenker kulturlandskap tenker mange museum, hesjer og setervoller, kulturlandskap er også rundballer på et jorde.

Regnet høljer ned og det er kuling fra sydvest, kyrne søker livd i mellom trærne, så er trær til nytte likevel. Krattskogen gir også brensel, når jeg tynner. Tynner slik at kyrne kan beite der og samtidig ha ly for vær og vind. Noen har satt navn på det og kalt det beitehaver, hvis jeg ikke hadde dyr ville jeg aldri tynnet på denne måten, da ville jeg først og fremst tatt hensyn til å få optimal tilvekst på skogen.

Hr. Bilden og flere mener jeg skal få penger for å ta vare på kulturlandskapet og kutte ut produksjonen av kjøtt og melk, for da er jeg solidarisk med fattige bønder i sør. Åpner vi for mer eksport blir det mer velstand for fattige i eks Afrika, er ikke sikker på at det stemmer.

De fattige må betale, slik har det alltid vært, husker jeg en gammel og politisk interessert nabo pleide å si. Ser ut som verden ikke har forandret seg, fra slaveplantasjer til landran, mange småbønder blir fratatt jorda si og blir enda fattigere, men overskuddet havner i et annet land. Investeringer må gjøres slik at det kommer lokale bønder til gode og at lokale ressurser blir utnyttet på en bærekraftig måte.

Bønder i u-land sliter med blant annet krav til mattrygghet, de har ofte problemer med å produsere til landes befolkning. Tradisjonelle produksjonsmetoder i u-land imøtekommer ikke nye og strengere reguleringer på produksjon og omsetning. Hvor er det importen kommer fra?

Den kommer fra selskaper som har plantasjer i flere land og driver monokultivering. Monokulturer fortrenger ofte urbefolkning og småbønder, fattigdom for lokalbefolkning, ikke bærekraftig økologiske konsekvenser for flora og faunamangfoldet. Jeg mener dette ikke har noen fremtid, produksjonen må foregå med lokalkunnskap og variert produksjon tilpasset lokale forhold.

Tilbake til en forblåst plass på ei øy i Nordland, hvilken forskjell ville det ha gjort om jeg la ned. Tviler på at jeg hadde fått penger for å tynne krattskogen, det ville ikke gitt noen mening. Dyrkamarka ville da ikke være med å fø noen, unntatt elg og rådyr.