Viser arkivet for stikkord næringsliv

Har jordbruket en framtid

Kjøpe meg en ny slåmaskin i år, den kostet like mye som fjøsen kostet i 1972. Det forteller litt om utviklingen frem til i dag. Har den samme driftestørrelsen i dag som den gang med utgifter på 2009 nivå. Samtidig har ikke prisene på kjøtt og melk steget noe særlig siden jeg overtok bruket i 1990.

Kan jeg få økonomi ut av det? Nei egentlig ikke, når utgiftene øker mere enn inntektene sier det seg selv at det nærmer seg et punkt der drifta går i minus.

Jeg er 52 år og ser en forskjell mellom bønder som er eldre og yngre enn meg. De som er eldre jobber begge ektefeller på gården, de som er yngre, jobber det bare en. Hvis det er slik over hele landet har nesten halvparten av arbeidskraften forsvunnet ut av næringen, uten at noen tenker over det.

Når så mye arbeidskraft forsvinner og leid arbeidskraft blir dyrere for hvert år som går blir det vanskelig å rekke over alt som skal gjøres. Gårdsbrukene forfaller og arbeidet hoper seg opp.

Framtiden
Hvordan kan vi drive jordbruk i framtiden? Jeg sitter ikke med noen fasit, men har noen meninger om det likevel. Slik det er i dag her de færreste gårdsbruk noen framtid og vil sannsynligvis bli nedlagt innen 10-20 år.
Brukstørrelsen må opp og det nytter ikke å øke med 10 kyr, det må ligge mellom 60 til 100 melkekyr. Først da blir brukene i stand til å investere og ha en buffer for fremtiden.

Det nytter ikke bare å få folk ut av næringen, det må legges til rette for at de som blir igjen får levelige kår. Det betyr at jordbruksoppgjørene må stimulere til større enheter. Jordbruknæringen blir todelt, det må satses på småskala (nisjer) og stordrift.

Hindringer
Det må bli letter å dele opp gårdsbruk og slå sammen til større enheter. Bo- og driveplikten funger ikke og den vil aldri fungere heller. Når bruket er nedlagt, hvordan skal umotiverte slektninger kunne drive videre. I stedet for driveplikten kunne de få tilbud om å selge jorda, slik at eiendommen kom under konsesjonsgrensen. Det vil alle tjene på, et bruk under konsesjonsgrensen kan disponeres friere og dermed stimuleres til å drive annen virksomhet.

Fortsetter vi å skyve problemene fremfor oss blir konsekvensene større. Det er vanskelig å opparbeide seg formue, en ulykke i dag fører gjerne til varig lav egenkapital. Eldre bønder har mindre å tjene på utbygging enn ungdom.

Er man gammel, dårlig råd og har ikke mulighet til å selge fordi det er odel på gården så er det ikke rart motivasjonen er dårlig.

Norge mangler strøflis

08.04.2009

Norge mangler strøflis, på Felleskjøpet er det rasjonering på flis, hvis de i det hele tatt har flis på lager. Siden nyttår har det blitt stadig vanskeligere å skaffe flis, det kommer av at flis er et biprodukt fra byggebransjen. Når det bygges mindre blir det produsert mindre flis. Det finnes riktig nok miljøflis som er en blanding av bark og ved, men den er dyrere og greier neppe å dekke etterspørselen.
Strøflis brukes i båser og binger fordi den suger til seg fuktighet. Har vi ikke strø blir kyrne lett skitne, gulvene blir glatte og vi får et dårligere miljø i fjøset.

Klauvskjæring

skjæring

Hadde besøk av klauskjæreren i går, med seg hadde han sin splitter nye skjæreboks. Den hydrauliske boksen er en stor forbedring både for mennesker og dyr

Kua leies inn i boksen, så blir den løftet opp av ro tykke reimer under buken så hun ikke faller når kua blir skjært.
Hele boksen blir heist opp i rett arbeidshøyde, deretter blir et og et ben vinsjet og satt fast slik at det går an å skjære klauven. Med den gamle skjæreboksen måtte vi stroppe foten og løfte foten for hand og så binde den fast, et meget tungt arbeide og dårlig arbeidstilling.
Klauskjæreren sier arbeidet blir letter og mere presist fordi kua ikke får til å røre foten når den er satt fast.
Den nye boksen er bedre for kua også fordi hun sitter så godt fast at hun gir seg med en gang og stresser ikke og tiden inne i boksen blir kortere.
Grunnen til at vi må skjære klauvene er at de har for liten naturlig slitasje siden de står på gummimatter og de må rettes opp fordi noen klauver vokser skjeft. Blir ikke klauvene skjært, kan kua få smerter i leddene, som får feil belastning. Stykker av klauvene kan brytes av når kua kommer ut på beite.

Klauvskjæring

klauvboks