Viser arkivet for stikkord landbruk

Billigkjedene er gått i sin egen billigfelle

Trygg mat, god dyrevelferd og etisk handel og behandling av dyr må veie tyngre enn pris, det må vi ha råd til?

Leser i Guardian om lettelse for at hestekjøtt-skandalen ikke var større og supermarkedsjefene forsikrer at dette ikke er toppen på et isfjell. Problemet er at det nettopp er toppen på et isfjell, matkjedene i Storbritannia har ikke tatt innover seg forandringene i det globale markedet. For å holde på markeddanedelene tyr de til fusk og fanteri, profitt betyr mer enn etikk.

Dårlig avtaler med landets egne matprodusenter ødela egen selvforsyning av matvarer og kjedene ble prisgitt import. Kjedene var blitt vant med å handle fra alle deler av verden til priser som de selv satte. Nå har dette forandret seg, middelklassene i Kina, Brasil, Indonesia, India og andre steder har vokst og dermed etterspørselen og prisene.

Guardian konkluderer med at kjedene må begynne å betale landets egne matprodusenter bedre slik at de kan investere og kunne lever i stedet for import som er usikker. Og prisene i butikk må opp, fordi kvalitet koster.

Dette er et varsko til Norsk landbrukspolitikk, vår egen produksjon har ikke økt på flere år. Vi har i stedet økt importen av matvarer i en tid da de globale matvareprisene øker. Får håpe det kommer noe godt ut av alle skandalene og at landbrukspolitikken blir forandret. Trygg mat, god dyrevelferd og etisk handel og behandling av dyr må veie tyngre enn pris, det må vi ha råd til?

Da gud skapte industrilandbruket, parodi

denne linken finner du en videosnutt, en parodi på gud som skapte industrilandbruket.

Import av all mat?

Norges bondelag har rekna på dei økonomiske effektane av Frp sin uttalte landbrukspolitikk, henta frå artikkel i Bondebladet. Importvernet skal jo bort hos Frp. Og dei statlege tilskotta skal reduserast med 6,6 milliardar kroner. All markedsregulering og produksjonsbegrensing skal bort. I sin politikk legg Frp til grunn eit kraftig prisfall til bonden på 1,50 pr liter mjølk, 15 kroner pr. kg storfekjøtt og 10 kroner pr. kilo svinekjøtt. Om vi hentar eksempel frå referansebruk, ser vi at eit bruk med 22 årskyr og storfeslakt vil få si inntekt redusert med 503 400 kroner pr. årsverk med Frp sin landbrukspolitikk. Eit bruk med 140 vinterfora sauer vil få ei redusert inntekt med 204 400 kroner pr. årsverk. Eit gardsbruk i Nord-Norge med 20 årskyr og storfeslakt, vil tape 314 500 kroner med Frp-politikk slik den er presentert i programforslag, alternativt Statsbudsjett og komitéinnstillingar i Stortinget. Dette er dramatikk på høgt plan. Dersom norsk landbruk skal bort, og all vår matforsyning skal baserast på import, er det som Lotto å rekne. Kan vi vere trygg på at det til evig tid er nok mat tilgjengeleg på verdsmarknaden? Det er langt meir sikkert for alle her i landet at vi held fram med å pordusere mat, sjølv om det kostar nokre kroner. Er det verkeleg så mykje meir vilktig å bruke inntekta vår til luksus og sydentur enn å bruke den på mat?

Ny studie av genmodifisert mat viser overraskende giftvirkning

I to år har franske forskere studert mulig giftvirkning av genmodifisert mais på 200 rotter. Resultat: «En massedød blant rottene som jeg ikke hadde kunnet forestille meg», sier professor i molekylærbiologi, Gilles-Éric Séralini, som har ledet forsøkene til tidsskriftet le Nouvel Observateur.

Studien ble presenter i det amerikanske fagtidsskriftet Food and Chemical Toxicology 19. september, og viser bl.a. en overhyppighet av svulster på 2 – 5 ganger kontrollgruppen blant rottene som av fått genmodifisert mais sprøytet med det kjente ugressmiddelet Roundup fra Monsanto. Hos hun-rotter ble det målt svulster på opp til 25% av levende vekt i brystene, og hos han-rotter særlig svulster i lever og nyrer. Svulstene opptrer også i langt lavere alder hos rottene fôret med gm-mais enn hos rotter som har fått ikke genmodifisert mais.

Séralini presenterer undersøkelsen for et større publikum med boka «Tous des cobays» (Vi er alle prøvekaniner) i slutten av måneden.

Kilde: http://tempsreel.nouvelobs.com/ogm-le-scandale/20120918.OBS2686/exclusif-oui-les-ogm-sont-des-poisons.html

Ole-Jacob Christensen, www.smabrukarlaget.no

Ole-Jacob Christensen er bonde og medlem i Internasjonalt utvalg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

De ville husdyrene

Flere dyr, planter og fugler er avhengige av et levende landbruk for å overleve, når det blir færre bruk får de problemer. Skal fortelle om mine ville “husdyr” og planter og hva som kommer til å skje med dem.

Alt vi gjør har konsekvenser, kan vel ikke holde liv i et gårdsbruk bare for et par spurver, men fjerner vi gårdsbrukene så forsvinner kulturlandskapet slik vi kjenner det. Det er ikke bare at krattskogen tar over, det er bare så mye mer som blir forandret. Fra humler og bier til stær og svaler som liker seg i landbruksområder.

Noen villkatter slo seg ned på gården og fødte unger, før jeg greide å kvitte meg med dem hadde de nesten utryddet Gråspurvene her på gården. Jeg bor nokså avsides så kattene må ha blitt satt ut her og det må ha skjedd flere ganger, noen påstår de har sett folk komme i bil og satt ut ei katt og kjørt vekk. Nå vil sannsynligvis gråspurven dø uansett, nå som det blir slutt på dyreholdet på gården, insektene vil bli færre, den vil ikke kunne spise kraftfôr og frø fra grovfôret om vinteren.

Et år hadde stæren god nytte av at kyrne tråkket opp jorda rundt et badekar som de drakk vann fra. I den opptråkkete, våte gjørma fant stæren insekter og mark på noen sekunder. Året etter var den tilbake på samme plass for å lete etter mat, man nå hadde jeg tatt vekk karet og marka var tørr og fin. Stæren ble så sint at den angrep ei skjære som kom for å se, stæren fant mat andre steder så den fikk ut ungene likevel.

Det sikreste tegnet på at sommeren nærmer seg er når svalene kommer, under taket på låven i gammelfjøsen har den bygget reir så lenge låven har vært der. Har hatt besøk av den inne i fjøsen på grunn av lite insekter ute. Når kyrne er ute har jeg sett at den flyr under buken og mellom føttene på kyrne på jakt etter insekter, har egentlig ikke forstått hvordan den greier å fange så mye insekter at den kan overleve?

Kunne ha skrevet mange slike historier om både linerler, vipe, kråke, storspove og andre arter som markblomster eller humler, felles for dem er at de har tilpasset seg et levende landbruk. Mange av disse artene står på rødlista og med færre husdyrbesetninger blir vanskeligere for dem å overleve.
Vet ikke om jeg kommer til å savne smånesle, men den står på rødlista selv om det er et ugras. Småneslen er likevel på eiendommen min og står på rødlista.

Hva vil skje nå når dyrene er borte? Når ingen dyr beiter, blir det problemer for stæren og andre fugler som lever av insekter, det må en viss tetthet av insekter for at fuglene kan leve og formere seg. Markblomster kan ikke leve når ikke graset blir beitet eller slått, inne i krattskogen blir det for mørkt. Humler må ha god tilgang til rødkløver og andre blomster, humler er i tilbakegang i Norge.

I sommer har jeg sett humler, stær, vipe, storspove, svaler. Jeg har sett flokker av fugl sammen med beitene dyr. Linerler som fanger insekter på kompostdungen, skjæra som bygget reir.

Seterliv

Har arbeidet på ei seter noen dager, fellesbeite med over 60 kyr. Interessant jobb og noe må man gjøre når man ikke har dyr selv.

Ble tilkalt på kort varsel fordi en avløser var blitt syk. På setra er vi to som jobber sammen, «storbonden» har ansvaret for gjerding, fôring og jage kyrne til innhegning. Så slippes 4 og 4 kyr inn i melkestallen samtidig. Når storbonden henter kyrne forbereder jeg til melking, skyller anlegget og får alle slanger og bryter på rett plass.

Så er det tid for melking, vi slipper inn 4 kyr på venstre side, kyrne får kraftfôr under melking så det er nesten slåsskamp for å komme inn, det gjelder å være rask å stenge døra. Både storbonden og jeg er med under melkingen, det er nok å gjøre. Jurene blir vasket og melkeorganene kommer på, så slippes 4 kyr inn på det andre siden av melkegraven. Så er det påan igjen med vasking og melking.

Det tar nesten 3 timer før kyrne er kommet ut på beite og melkeanlegget er vasket og reingjort. Melkestallen blir spylt rein og så har jeg fri til kveldstellet og vi følger samme rutinen hele tiden.
Fordi det er over 5 mil å kjøre hjem foretrekker jeg å bo på setra, fordriver tiden med å gå turer og fotograferer, omtrent som hjemme.

Skal skrive litt mer om Moan Fellesbeite som det heter, men det fortjener en egen bloggpost.

Brudd i landbruksforhandlingene

Vi bønder er opprørte over tilbudet og det vil vi markere!

– Norges Bondelag kan ikke ta ansvar for en jordbruksavtale som ikke tar Stortingets vedtak om økt matproduksjon på alvor, understreker Nils T. Bjørke, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag

Dette skriver Bondelaget på sin hjemmeside.

Jeg stiller meg bak og mener det er riktig og plassere ansvaret der det hører hjemme. Regjeringen med landbruksmeldingen sin har skrudd opp forventningene, men i praksis gir de ikke mer enn før. Skal det være landbruk over hele landet må tilbudet øke betraktelig. Landbruket bygges ned nesten over hele landet og dette tilbudet vil ikke stoppe det.

En grønn bondes 1. maitale;)

Lokal og global matsikkerhet!

Solidaritet med verdens småbønder.

Det skjer voldsomme endringer i landbruket. Regjeringa skjønner også forhåpentligvis tegninga når verdens matfat er i ferd tømmes, samtidig som Norge har en enorm befolkningsvekst. Med Europas minste jordbruksarealer må vi ta vare på de ressursene vi har. De siste tiår har landbruket hatt enorm effektivisering og økt produksjonene på stadig mindre ressurser. Taket er nådd.

Så hva har den nye landbruksslliansen og miljøvernorganisasjoner som Natur og Ungdom til felles med Norsk Bonde og Småbrukarlag? Jo, de ser at stadig mer av maten og landbrukets vekst skjer via jordbruksarealer langt utenfor våre grenser. Norske dyr får bl.a. i økende grad soya fra Sør Amerika. Det er påvist både miljøødeleggelser, helseproblemer og sosial dumping i de lokale områdene. Ikke minst i en tid der global befolkningsvekst setter store utfordringer i matbalansen er det mer enn uheldig at vi stadig brakker økt areal i Norge og “okkuperer” jord i Brasil. Det er flott å ha flere miljøorganisasjoner på lag med landbruket.

Det er mye å hente på å utnytte norske ressurser. Det er dessverre en sammenheng mellom bondens høye utgifter, (mange bønder har sjeldent en inntekt over 100 kroner per time i Norge) og forholdet mellom grass og kraftfor. For å sikre global og lokal matsikkerhet er det en plikt at lokale ressurser utnyttes. Effekten er tydelig. Per i dag gror både utmark og kulturlandskap igjen. En bigevinst er faktisk at rødt kjøtt basert på større andel grass er sunnere enn kjøtt basert kraftfor. For å sikre framtida må vi ta bedre vare på ressursene våre og utøve solidaritet med mennesker som trenger maten mer enn oss. Vi kaster altfor mye mat – i forurensning tilsvarer nordmenns matavfall det samme som nærmere 160.000 biler forurenser på ett år!

Bonden er en glemt ressurs, ihvertfall ikke prioritert slik behovet vil være. Nå er vi ved et veiskille der det ikke lenger bare er snakk om kulturlandskap og bønder i arbeid – nå dreier norsk landbruk seg om matsikkerhet lokalt og globalt, det dreier seg om kampen for å utnytte norske bærekraftige ressurser – miljøbevegelsen ser også viktigheten av at landbruket ikke skal vokse på utenlandsk råvarer mens landet gror igjen. Det er solidarisk forkastelig og lite miljøvennlig. Vi krever bedre rammer for bærekraftige bønder i jordbruksoppgjøret. Inntekstgapet mellom bønder og en gjennomsnittlig inntekt ellers i befolkninga må minskes. Samtidig må det fokuseres på tydeligere rettferdige handelsprinsipper. Man må nødvendigvis ikke droppe miljø og bistandsprosjekter, men man bør sette høyere fokus i å forandre de globale spillereglene enn å bruke milliarder på å plante regnskog? Norge må ta et større internasjonalt ansvar. For oss lokal er det et enkelt 1. Maibudskap: Norsk landbruk på norske ressurser!

Tore Jardar J Wirgenes. (Organisert og engasjert i Norsk Bonde og Småbrukarlag. På lag med miljøet og global solidaritet)

–Tor Jarder er bonde og driver Virgenes Gård. “Vi brenner for et landbruk på naturens premisser!” står det på hjemmesiden deres og det stemmer, han er veldig engasjert i alt som har med landbruk å gjøre. Virgenes Gård på Facebook

Slåmaskin for bæresvak jord og brattlende

Litt om Høyres landbruksmelding

Høyre starter landbruksmeldingen med å nevne laks, villsau og tykkmelk. Før de går løs på den rødgrønne regjerings landbruksmelding.

Vi bønder betaler i dag markedsreguleringen, blir det overproduksjon blir det altså bøndene selv som får svi, staten vil selvsagt ikke gi tilskudd til overproduksjon. Høyre vil merkelig nok forandre denne ordningen uten å si hvordan.

Ingen vil få råd til å kjøpe landbrukseiendommer hvis prisreguleringen forsvinner som Høyre foreslår. Dessuten vil de beholde Odelsloven, men forandre den. Høyre vil også fjerne boplikten og endre delingsforbudet i jordloven, driveplikten beholdes.

Skal man få fart på omsetningen av landbrukseiendommer slik at nye aktører slipper lettere til er det Odelsloven som må bort, en lov kan ikke bestemme hvem som er best egnet til å drive en gård. Det er ikke en selvfølge av en av arvingene har noen interesse av å drive, dermed blir eiendommen en fritidseiendom, mens naboen må legge ned av mangel på dyrkamark. Det bør også bli lettere å dele, så lenge det tjener landbruket. Har et bruk for lite areal og naboen ønsker å selge, så burde det være en formalitet å overdra jordbruksareal.