Viser arkivet for stikkord jordbruk

Alt om bier på 5 minutter

Er du interessert i bier, har laget ei Facebook-side som heter Birøkterlaget, alle som er interessert er hjertelig velkommen til å like siden.

Tull om ost

Italienerne skryter av maten sin, mens i Norge rakker vi ned på mattradisjonen vår. Hadde vi Nordmenn vært mere opptatt av kvalitet enn lave priser så hadde butikkhyllene hatt større utvalg. For vi produsere mye god mat i Norge, men krigen om hylleplass er hard.

Ulv, ulv om ost skriver dagligvarehandelen.no, Media har tegnet et bilde av at vi i Norge skal få rasert utvalget på ost.

Spør etter bedre Norske oster hvis problemet er at butikken har dårlig utvalg, skal du importere kvalitetsost så koster det uansett mer enn vanlig “tonnvarer”. Dessuten ligger det mange utenlandske oster i kjølediskene allerede og de blir fortsatt liggende der.

De ville husdyrene

Flere dyr, planter og fugler er avhengige av et levende landbruk for å overleve, når det blir færre bruk får de problemer. Skal fortelle om mine ville “husdyr” og planter og hva som kommer til å skje med dem.

Alt vi gjør har konsekvenser, kan vel ikke holde liv i et gårdsbruk bare for et par spurver, men fjerner vi gårdsbrukene så forsvinner kulturlandskapet slik vi kjenner det. Det er ikke bare at krattskogen tar over, det er bare så mye mer som blir forandret. Fra humler og bier til stær og svaler som liker seg i landbruksområder.

Noen villkatter slo seg ned på gården og fødte unger, før jeg greide å kvitte meg med dem hadde de nesten utryddet Gråspurvene her på gården. Jeg bor nokså avsides så kattene må ha blitt satt ut her og det må ha skjedd flere ganger, noen påstår de har sett folk komme i bil og satt ut ei katt og kjørt vekk. Nå vil sannsynligvis gråspurven dø uansett, nå som det blir slutt på dyreholdet på gården, insektene vil bli færre, den vil ikke kunne spise kraftfôr og frø fra grovfôret om vinteren.

Et år hadde stæren god nytte av at kyrne tråkket opp jorda rundt et badekar som de drakk vann fra. I den opptråkkete, våte gjørma fant stæren insekter og mark på noen sekunder. Året etter var den tilbake på samme plass for å lete etter mat, man nå hadde jeg tatt vekk karet og marka var tørr og fin. Stæren ble så sint at den angrep ei skjære som kom for å se, stæren fant mat andre steder så den fikk ut ungene likevel.

Det sikreste tegnet på at sommeren nærmer seg er når svalene kommer, under taket på låven i gammelfjøsen har den bygget reir så lenge låven har vært der. Har hatt besøk av den inne i fjøsen på grunn av lite insekter ute. Når kyrne er ute har jeg sett at den flyr under buken og mellom føttene på kyrne på jakt etter insekter, har egentlig ikke forstått hvordan den greier å fange så mye insekter at den kan overleve?

Kunne ha skrevet mange slike historier om både linerler, vipe, kråke, storspove og andre arter som markblomster eller humler, felles for dem er at de har tilpasset seg et levende landbruk. Mange av disse artene står på rødlista og med færre husdyrbesetninger blir vanskeligere for dem å overleve.
Vet ikke om jeg kommer til å savne smånesle, men den står på rødlista selv om det er et ugras. Småneslen er likevel på eiendommen min og står på rødlista.

Hva vil skje nå når dyrene er borte? Når ingen dyr beiter, blir det problemer for stæren og andre fugler som lever av insekter, det må en viss tetthet av insekter for at fuglene kan leve og formere seg. Markblomster kan ikke leve når ikke graset blir beitet eller slått, inne i krattskogen blir det for mørkt. Humler må ha god tilgang til rødkløver og andre blomster, humler er i tilbakegang i Norge.

I sommer har jeg sett humler, stær, vipe, storspove, svaler. Jeg har sett flokker av fugl sammen med beitene dyr. Linerler som fanger insekter på kompostdungen, skjæra som bygget reir.

Melk og melkefett

Det skrives mye om melkefett og kvoter, men ingen nevner melkefett og pris. I gamle dager fikk vi betalt etter hvor feit melka var, senere har vi fått betalt for proteinet i melka. Poenget med proteinbetaling var å gjøre melka mer sunn, etter hvordan vi tenkte på syttitallet.

I dag er det motsatt, vi har for lite melkefett og da skulle det være naturlig å få betaling for feit melk. Å legge om fôringen slik at vi fikk mere fett vi gi raskt økning og meieriene vil mere fett allerede i år.

En grønn bondes 1. maitale;)

Lokal og global matsikkerhet!

Solidaritet med verdens småbønder.

Det skjer voldsomme endringer i landbruket. Regjeringa skjønner også forhåpentligvis tegninga når verdens matfat er i ferd tømmes, samtidig som Norge har en enorm befolkningsvekst. Med Europas minste jordbruksarealer må vi ta vare på de ressursene vi har. De siste tiår har landbruket hatt enorm effektivisering og økt produksjonene på stadig mindre ressurser. Taket er nådd.

Så hva har den nye landbruksslliansen og miljøvernorganisasjoner som Natur og Ungdom til felles med Norsk Bonde og Småbrukarlag? Jo, de ser at stadig mer av maten og landbrukets vekst skjer via jordbruksarealer langt utenfor våre grenser. Norske dyr får bl.a. i økende grad soya fra Sør Amerika. Det er påvist både miljøødeleggelser, helseproblemer og sosial dumping i de lokale områdene. Ikke minst i en tid der global befolkningsvekst setter store utfordringer i matbalansen er det mer enn uheldig at vi stadig brakker økt areal i Norge og “okkuperer” jord i Brasil. Det er flott å ha flere miljøorganisasjoner på lag med landbruket.

Det er mye å hente på å utnytte norske ressurser. Det er dessverre en sammenheng mellom bondens høye utgifter, (mange bønder har sjeldent en inntekt over 100 kroner per time i Norge) og forholdet mellom grass og kraftfor. For å sikre global og lokal matsikkerhet er det en plikt at lokale ressurser utnyttes. Effekten er tydelig. Per i dag gror både utmark og kulturlandskap igjen. En bigevinst er faktisk at rødt kjøtt basert på større andel grass er sunnere enn kjøtt basert kraftfor. For å sikre framtida må vi ta bedre vare på ressursene våre og utøve solidaritet med mennesker som trenger maten mer enn oss. Vi kaster altfor mye mat – i forurensning tilsvarer nordmenns matavfall det samme som nærmere 160.000 biler forurenser på ett år!

Bonden er en glemt ressurs, ihvertfall ikke prioritert slik behovet vil være. Nå er vi ved et veiskille der det ikke lenger bare er snakk om kulturlandskap og bønder i arbeid – nå dreier norsk landbruk seg om matsikkerhet lokalt og globalt, det dreier seg om kampen for å utnytte norske bærekraftige ressurser – miljøbevegelsen ser også viktigheten av at landbruket ikke skal vokse på utenlandsk råvarer mens landet gror igjen. Det er solidarisk forkastelig og lite miljøvennlig. Vi krever bedre rammer for bærekraftige bønder i jordbruksoppgjøret. Inntekstgapet mellom bønder og en gjennomsnittlig inntekt ellers i befolkninga må minskes. Samtidig må det fokuseres på tydeligere rettferdige handelsprinsipper. Man må nødvendigvis ikke droppe miljø og bistandsprosjekter, men man bør sette høyere fokus i å forandre de globale spillereglene enn å bruke milliarder på å plante regnskog? Norge må ta et større internasjonalt ansvar. For oss lokal er det et enkelt 1. Maibudskap: Norsk landbruk på norske ressurser!

Tore Jardar J Wirgenes. (Organisert og engasjert i Norsk Bonde og Småbrukarlag. På lag med miljøet og global solidaritet)

–Tor Jarder er bonde og driver Virgenes Gård. “Vi brenner for et landbruk på naturens premisser!” står det på hjemmesiden deres og det stemmer, han er veldig engasjert i alt som har med landbruk å gjøre. Virgenes Gård på Facebook

Galt konstruert og feil satt sammen

Galt konstruert og feil satt sammen må kunne sies om Kaare M. Bildens meninger når han tviler på om han skal bli bonde fordi det vi lage problemer for fattige bønder i Afrika.

Skal man gjøre noe for andre bønder må det gjøres i felleskap og det som er felleskap er regjeringene i de forskjellige land og gjennom internasjonale organisasjoner. Nå er jeg ingen ekspert på internasjonal politikk, men alt jeg har lest om dette og alle problemene i fattige land skyldes dårlig statlig styring ofte kombinert med uroligheter og eller korrupsjon.

WTO har spilt fallitt, regjeringene i fattige land selger matjorda til utenlandske interesser og de landene som har tollfrie kvoter på bla kjøtt til Norge klarer ikke å levere fordi kvaliteten på slakteriene og resten av produksjonen holder ikke mål.

Er enig at handel er viktigere enn bistand, men velstanden og befolkningsveksten er økende i Afrika og det vil marked for Afrikanske matvarer, dessuten klarer de ikke å levere til den kvaliteten vi forlanger.

Forstår godt at fattige land i sør bør øke produksjonen i takt med befolkningsøkningen, men det kan umulig bety at vi skal legge ned og bare drive med landskapapleie? Uten støtte nytte det ikke å drive jordbruk i Norge, der gjelder også store bruk.

Skal matvareproduksjonen økes i sør, må også de bruke mere diesel, kraftfôr og kunstgjødsel, dermed blir ikke innsatsfaktorene så forskjellige mellom nord og sør.

Alle land må ha rett til å produsere for nasjonalt forbruk. WTO-reglar må ikkje undergrave matsikkerheit. Det framførte bondeorganisasjonar frå 66 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa på ein pressekonferanse i forkant av G20-møtet denne veka

Altså sier bondeorganisasjoner fra sør det samme som andre bønder, dvs. norske bønder sier at hovedproduktene(kjøtt, melk ol) må vi produsere i Norge.

Fra en egen livsstil til sosial dumping

Det er en egen livsstil å være bonde svarte den nyetablerte bonden i et intervju, dette var i åttiåra. Slik ville de fleste bønder ha svart på den tiden, selv om Øyangen hadde skrotet familiebruket. Begrepet familiebruk ble til på 70-tallet, da var en gård på to og et halvt årsverk det ideelle. Kone og mann skulle kunne leve av drifta med hjelp av avløyser og slått-hjelp. 70-åra var en optimistisk tid for jordbruket, “alle” ville være bønder, mange flyttet ut på gamle gårdsbruk og satte i gang. Eventyrerne forsvant like fort som de kom, men fremtidstroen var likevel sterk og landbruket fikk et stort løft. Det var tilskudd å få til nær sagt hva som helst og det ble nydyrket og bygget driftsbygninger i stor stil.

Ut over i åttiåra strammet det seg til, det ble produsert for mye og vi var plutselig for mange bønder. Det ble innført melkekvoter og satte i gang tiltak for å få færre bønder. Det positive var at det begynte å dukke opp gårdsutsalg og hjemmeproduksjon av ost og andre jordbruksvarer.

På nittitallet var det ingen som snakket om familiebruk, da var et gårdsbruk i praksis et enmannsforetak. Ektefellen(som regel kona) hadde fått seg heltidsjobb utenfor gården, samtidig sluttet prisene å stige. Faktisk får vi i dag omtrent det samme for melk og kjøtt som vi fikk i 1990. Frafallet av bønder begynte å merkes, før var det gamle og små bruk som la ned, nå begynte nyere og større bruk å legges ned.

Siden århundreskiftet her lønnsomhet gått og fjøsbygningene som ble bygget på 70-tallet blir snart historie, når det blir forbudt med båsfjøs. Samtidig bygges det nytt, store og moderne fjøs. Landbruket er inne i en forandring som ingen vet hvor ender, eller gjør vi det. Egentlig er det ganske klart hvor det ender, i Sverige er det ca. 6000 melkebruk igjen, vi vil til slutt ende på det samme eller helst mindre og distriktene blir tømt for jordbruk.

Ei odelsjente skrev nylig en kronikk der hun mente inntektene i bonden var så lave at det var å regne som sosial dumping. Det er jeg enig i, når vi bønder ansetter studenter til sommerhjelp, forlanger de mere i timelønn enn det vi selv har.

Det er mange som mener mye om fremtiden for landbruket, noen går inn for et delt jordbruk der noen får betalt for å holde kulturlandskapet vedlike og resten driver industri. Til nå er det bare staten som har tjent på store enheter fordi det blir mindre å betale i tilskudd, dermed tjener bøndene ikke noe særlig mere. Dette vil igjen føre til enda større enheter.

Hva hadde vi forventet?
Hva hadde vi forventet ved årets jordbruksoppgjør, hadde vi regnet med at utviklingen skulle stoppe? Hadde vi sett for oss en ny kurs? Har dessverre ingen svar på hva som blir fremtiden, i gamle dager så bøndene frem til å gi gården til neste generasjon og gården skulle være litt større og bedre enn den var ved forrige skifte. Nå ser man frem til å legge ned og selge melkekvote og dyr så vi har noe å leve av når vi blir pensjonister.

Bønder i USA dyrker på erosjonsutsatt jord

USA subsidierer bønder som dyrker mais til etanol på erosjonsutsatt jord. Bøndene får tilskudd etter hvor stort areal de dyrker og uten noen lover om buffersoner til elver og kanaler, dyrker de helt i vannkanten.

Når det regner, renner vannet ned til det laveste punktet på marka og derifra graver vannet en kanal ut i vassdragene. Vannet tar med seg jord, slam, plantegift, kunstgjødsel også deler av avlingene kan havne ut i vassdragene. Dette påvirker vassdragene og et område i Mexico-gulfen kalles «dødsonen» der finnes det ikke liv, vannet er fri for oksygen.

Myndighetene har forsøkt å stoppe avrenningen, men mislyktes. Samtidig har de gitt milliarder i tilskudd til bøndene for å dyrke mais, for å produsere etanol. Les mer losing ground

Landbruksunderet i Brasil - medaljens bakside

Forskere, miljøaktivister og representanter for myndighetene i Brasil som vi snakket med på vår studietur til Brasil, er bekymret for de langsiktige virkningene av ”jordbrukseventyret” i Cerrado. Konsekvensene av tapet av biologisk mangfold og frigjøringen av CO2, med medfølgende bidrag til klimaendringene, er dessverre bare en del av det de bekymrer seg for.

De fleste store elvesystemene i Brasil har sitt utspring i Cerrado. Vil nedhoggingen av skogen og buskene føre til at vannkildene tørker ut slik en har sett det skjer mange andre steder når skogen forsvinner? Og hva vil de langsiktige virkningene bli av de store mengdene med kunstgjødsel og sprøytemidler både når det gjelder menneskelig helse og for miljøet? Genmodifiserte planter brukes på store områder. Hvilke konsekvenser kan genetisk forurensning få? Og vil det vise seg at det er store helsefarer knyttet til genmodifisert mat slik en del forskingsrapporter tyder på? Les hele artikkelen på Utviklingsfondets hjemmeside

Babbel om kjøttproduksjon

Noen har regnet ut at kjøttproduksjonen må dobles i fremtiden for å dekke forventet etterspørsel. I Nationen Debatt dreier diskusjonen seg om bare Norske forhold, noen vil ha frihandel med matvarer og da vil alle problemer være løst, andre vil skyte ulv så flere sauer kan komme seg på beite. Alt dette er tull og avsporing, spørsmålet er om det er mulig å doble produksjonen og vet vi hvilke konsekvenser det vi få?

Økningen av storfe går ut over regnskogen som blir hugget ned. Å hugge ned store areal med skog for at kyr skal beite er svært uheldig, kyr slipper ut metan og mindre skog gir mindre oksygenproduksjon. Grisen blir fôret med kornprodukter som vi kunne ha spist selv, for at grisen kan produsere 1 kg kjøtt må den spise ca 10 kg korn.

Å forsøke og doble kjøttproduksjon er galskap, det som må skje er at all matproduksjon, forsåvidt all industri, får strenge rammevilkår slik at de blir bærekraftig, våre etterkommer trenger også mat.