Viser arkivet for stikkord import

Tvilsom Humleimport

Det har blitt importert humler til bestøvning av planter i drivhus her i Norge. Detter er humler som ikke hører naturlig til her i landet og hva skjer hvis/når de rømmer? Drivhus er ikke tette, de må åpnes når sola skinner for å regulere temperaturen i husene.

Humler er en risiko for Norske humler fordi rømte humler kan pare seg med Norske humler. I verste fall kan disse utkonkurrere Norske humler, muligens bli en konkurrent til bier og veps.

Direktoratet for naturforvaltning sier :Men det er likevel ikke fritt frem for innførsel av humlene. Etter naturmangfoldloven § 6 er enhver underlagt aktsomhetsplikt. Dette kan innebære at innførsel av humler, når det er klare indikasjoner på høy risiko for naturmangfoldet, vil stride mot denne plikten

Bilde fra Wikipedia

Import av all mat?

Norges bondelag har rekna på dei økonomiske effektane av Frp sin uttalte landbrukspolitikk, henta frå artikkel i Bondebladet. Importvernet skal jo bort hos Frp. Og dei statlege tilskotta skal reduserast med 6,6 milliardar kroner. All markedsregulering og produksjonsbegrensing skal bort. I sin politikk legg Frp til grunn eit kraftig prisfall til bonden på 1,50 pr liter mjølk, 15 kroner pr. kg storfekjøtt og 10 kroner pr. kilo svinekjøtt. Om vi hentar eksempel frå referansebruk, ser vi at eit bruk med 22 årskyr og storfeslakt vil få si inntekt redusert med 503 400 kroner pr. årsverk med Frp sin landbrukspolitikk. Eit bruk med 140 vinterfora sauer vil få ei redusert inntekt med 204 400 kroner pr. årsverk. Eit gardsbruk i Nord-Norge med 20 årskyr og storfeslakt, vil tape 314 500 kroner med Frp-politikk slik den er presentert i programforslag, alternativt Statsbudsjett og komitéinnstillingar i Stortinget. Dette er dramatikk på høgt plan. Dersom norsk landbruk skal bort, og all vår matforsyning skal baserast på import, er det som Lotto å rekne. Kan vi vere trygg på at det til evig tid er nok mat tilgjengeleg på verdsmarknaden? Det er langt meir sikkert for alle her i landet at vi held fram med å pordusere mat, sjølv om det kostar nokre kroner. Er det verkeleg så mykje meir vilktig å bruke inntekta vår til luksus og sydentur enn å bruke den på mat?

I min have gror kulturlandskapet

Mye man tenker på når jeg går her mellom buskene som har vokst de siste 20 åra jeg har vært bonde, kulturlandskapet gror igjen tenker jeg, kyrne klarer ikke å holde det nede. Er det så galt at det vokser? “En træløs ø utenfor Bodø” stod det i et gammelt leksikon om Straumøya, det har forandret seg. Når folk tenker kulturlandskap tenker mange museum, hesjer og setervoller, kulturlandskap er også rundballer på et jorde.

Regnet høljer ned og det er kuling fra sydvest, kyrne søker livd i mellom trærne, så er trær til nytte likevel. Krattskogen gir også brensel, når jeg tynner. Tynner slik at kyrne kan beite der og samtidig ha ly for vær og vind. Noen har satt navn på det og kalt det beitehaver, hvis jeg ikke hadde dyr ville jeg aldri tynnet på denne måten, da ville jeg først og fremst tatt hensyn til å få optimal tilvekst på skogen.

Hr. Bilden og flere mener jeg skal få penger for å ta vare på kulturlandskapet og kutte ut produksjonen av kjøtt og melk, for da er jeg solidarisk med fattige bønder i sør. Åpner vi for mer eksport blir det mer velstand for fattige i eks Afrika, er ikke sikker på at det stemmer.

De fattige må betale, slik har det alltid vært, husker jeg en gammel og politisk interessert nabo pleide å si. Ser ut som verden ikke har forandret seg, fra slaveplantasjer til landran, mange småbønder blir fratatt jorda si og blir enda fattigere, men overskuddet havner i et annet land. Investeringer må gjøres slik at det kommer lokale bønder til gode og at lokale ressurser blir utnyttet på en bærekraftig måte.

Bønder i u-land sliter med blant annet krav til mattrygghet, de har ofte problemer med å produsere til landes befolkning. Tradisjonelle produksjonsmetoder i u-land imøtekommer ikke nye og strengere reguleringer på produksjon og omsetning. Hvor er det importen kommer fra?

Den kommer fra selskaper som har plantasjer i flere land og driver monokultivering. Monokulturer fortrenger ofte urbefolkning og småbønder, fattigdom for lokalbefolkning, ikke bærekraftig økologiske konsekvenser for flora og faunamangfoldet. Jeg mener dette ikke har noen fremtid, produksjonen må foregå med lokalkunnskap og variert produksjon tilpasset lokale forhold.

Tilbake til en forblåst plass på ei øy i Nordland, hvilken forskjell ville det ha gjort om jeg la ned. Tviler på at jeg hadde fått penger for å tynne krattskogen, det ville ikke gitt noen mening. Dyrkamarka ville da ikke være med å fø noen, unntatt elg og rådyr.