Viser arkivet for stikkord bilden

I min have gror kulturlandskapet

Mye man tenker på når jeg går her mellom buskene som har vokst de siste 20 åra jeg har vært bonde, kulturlandskapet gror igjen tenker jeg, kyrne klarer ikke å holde det nede. Er det så galt at det vokser? “En træløs ø utenfor Bodø” stod det i et gammelt leksikon om Straumøya, det har forandret seg. Når folk tenker kulturlandskap tenker mange museum, hesjer og setervoller, kulturlandskap er også rundballer på et jorde.

Regnet høljer ned og det er kuling fra sydvest, kyrne søker livd i mellom trærne, så er trær til nytte likevel. Krattskogen gir også brensel, når jeg tynner. Tynner slik at kyrne kan beite der og samtidig ha ly for vær og vind. Noen har satt navn på det og kalt det beitehaver, hvis jeg ikke hadde dyr ville jeg aldri tynnet på denne måten, da ville jeg først og fremst tatt hensyn til å få optimal tilvekst på skogen.

Hr. Bilden og flere mener jeg skal få penger for å ta vare på kulturlandskapet og kutte ut produksjonen av kjøtt og melk, for da er jeg solidarisk med fattige bønder i sør. Åpner vi for mer eksport blir det mer velstand for fattige i eks Afrika, er ikke sikker på at det stemmer.

De fattige må betale, slik har det alltid vært, husker jeg en gammel og politisk interessert nabo pleide å si. Ser ut som verden ikke har forandret seg, fra slaveplantasjer til landran, mange småbønder blir fratatt jorda si og blir enda fattigere, men overskuddet havner i et annet land. Investeringer må gjøres slik at det kommer lokale bønder til gode og at lokale ressurser blir utnyttet på en bærekraftig måte.

Bønder i u-land sliter med blant annet krav til mattrygghet, de har ofte problemer med å produsere til landes befolkning. Tradisjonelle produksjonsmetoder i u-land imøtekommer ikke nye og strengere reguleringer på produksjon og omsetning. Hvor er det importen kommer fra?

Den kommer fra selskaper som har plantasjer i flere land og driver monokultivering. Monokulturer fortrenger ofte urbefolkning og småbønder, fattigdom for lokalbefolkning, ikke bærekraftig økologiske konsekvenser for flora og faunamangfoldet. Jeg mener dette ikke har noen fremtid, produksjonen må foregå med lokalkunnskap og variert produksjon tilpasset lokale forhold.

Tilbake til en forblåst plass på ei øy i Nordland, hvilken forskjell ville det ha gjort om jeg la ned. Tviler på at jeg hadde fått penger for å tynne krattskogen, det ville ikke gitt noen mening. Dyrkamarka ville da ikke være med å fø noen, unntatt elg og rådyr.

Galt konstruert og feil satt sammen

Galt konstruert og feil satt sammen må kunne sies om Kaare M. Bildens meninger når han tviler på om han skal bli bonde fordi det vi lage problemer for fattige bønder i Afrika.

Skal man gjøre noe for andre bønder må det gjøres i felleskap og det som er felleskap er regjeringene i de forskjellige land og gjennom internasjonale organisasjoner. Nå er jeg ingen ekspert på internasjonal politikk, men alt jeg har lest om dette og alle problemene i fattige land skyldes dårlig statlig styring ofte kombinert med uroligheter og eller korrupsjon.

WTO har spilt fallitt, regjeringene i fattige land selger matjorda til utenlandske interesser og de landene som har tollfrie kvoter på bla kjøtt til Norge klarer ikke å levere fordi kvaliteten på slakteriene og resten av produksjonen holder ikke mål.

Er enig at handel er viktigere enn bistand, men velstanden og befolkningsveksten er økende i Afrika og det vil marked for Afrikanske matvarer, dessuten klarer de ikke å levere til den kvaliteten vi forlanger.

Forstår godt at fattige land i sør bør øke produksjonen i takt med befolkningsøkningen, men det kan umulig bety at vi skal legge ned og bare drive med landskapapleie? Uten støtte nytte det ikke å drive jordbruk i Norge, der gjelder også store bruk.

Skal matvareproduksjonen økes i sør, må også de bruke mere diesel, kraftfôr og kunstgjødsel, dermed blir ikke innsatsfaktorene så forskjellige mellom nord og sør.

Alle land må ha rett til å produsere for nasjonalt forbruk. WTO-reglar må ikkje undergrave matsikkerheit. Det framførte bondeorganisasjonar frå 66 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa på ein pressekonferanse i forkant av G20-møtet denne veka

Altså sier bondeorganisasjoner fra sør det samme som andre bønder, dvs. norske bønder sier at hovedproduktene(kjøtt, melk ol) må vi produsere i Norge.