For oss som liker å se på traktorer

En lysbildeserie av forskjellige traktorer, noen vekker gamle minner og noen er av nyere dato.

Norge mangler strøflis

08.04.2009

Norge mangler strøflis, på Felleskjøpet er det rasjonering på flis, hvis de i det hele tatt har flis på lager. Siden nyttår har det blitt stadig vanskeligere å skaffe flis, det kommer av at flis er et biprodukt fra byggebransjen. Når det bygges mindre blir det produsert mindre flis. Det finnes riktig nok miljøflis som er en blanding av bark og ved, men den er dyrere og greier neppe å dekke etterspørselen.
Strøflis brukes i båser og binger fordi den suger til seg fuktighet. Har vi ikke strø blir kyrne lett skitne, gulvene blir glatte og vi får et dårligere miljø i fjøset.

Klauvskjæring

skjæring

Hadde besøk av klauskjæreren i går, med seg hadde han sin splitter nye skjæreboks. Den hydrauliske boksen er en stor forbedring både for mennesker og dyr

Kua leies inn i boksen, så blir den løftet opp av ro tykke reimer under buken så hun ikke faller når kua blir skjært.
Hele boksen blir heist opp i rett arbeidshøyde, deretter blir et og et ben vinsjet og satt fast slik at det går an å skjære klauven. Med den gamle skjæreboksen måtte vi stroppe foten og løfte foten for hand og så binde den fast, et meget tungt arbeide og dårlig arbeidstilling.
Klauskjæreren sier arbeidet blir letter og mere presist fordi kua ikke får til å røre foten når den er satt fast.
Den nye boksen er bedre for kua også fordi hun sitter så godt fast at hun gir seg med en gang og stresser ikke og tiden inne i boksen blir kortere.
Grunnen til at vi må skjære klauvene er at de har for liten naturlig slitasje siden de står på gummimatter og de må rettes opp fordi noen klauver vokser skjeft. Blir ikke klauvene skjært, kan kua få smerter i leddene, som får feil belastning. Stykker av klauvene kan brytes av når kua kommer ut på beite.

Klauvskjæring

klauvboks

Historien om en bondekone

Tenkte jeg skulle skrive noe til kvinnedagen, men det tok sin tid og jeg håper historien står på egne bein. Har også lyst til å skrive om noe kjent, noe som jeg ikke trengte å lese meg til, selvopplevd. Da blir det historien om mor, vanskelig å skrive for det blir personlig, men samtidig fortjener hun at noen skriver historien hennes. Hun ble født på tjuetallet, men jeg skal skrive om tiden etter hun kom til gården.

MØTE MED BYGDA

Aldri, aldri i livet kunne hun tenke seg å bosette seg på et slikt sted, tenkte mor da hun satt på bussen utover øya. Terrenget var helt ukjent for henne som kom fra ei innlandsbyd, her fantes det ikke et eneste tre, bare nakne bergnabber, åpent hav, med lave skyer, regn og kuling, mor så ingenting som var kjent. Her ble hun.Grunnen til at hun kom var å holde et sykurs for kvinnene i bygda og hun ble boende på gården her.

BLE VÆRENDE

Mor ble gift med far og ble værende, det gikk flere år før hun fikk besøke familien sin igjen. Mye arbeid på gården og lite penger var årsaken til det, for kunne gjøre opp for garden som de nettopp hadde overtatt gikk alle pengene de første årene til å betale avdragene.

ARBEIDE PÅ GÅRDEN

Det var mye arbeid på gården og med fem unger ble arbeidsdagen lang, faktisk arbeidet både hun og far nesten hele tiden, om kveldene med strikking, garnbøting og lignende. En vanlig arbeidsdag når vi var små startet med å fyre i ovnen og koke kaffe.
Så var det bleieskift, få unger på skole og så i fjøset.
Vask av klær og bleier, fem dager i uken.
Lage formiddagsmat etter fjøstid.
Bake brød, på det meste bakte hun 14 brød i uken. Det meste av det vi spiste var hemmelaget helt fra grunnen av.
Lage middag
Ettermiddagskaffe
Div. arbeid.
Hver mandag var det kvinneforening, da skulle kvinnene være alene og fedrene måtte passe småbarna.
Før kveldsfjøsen var det enda et måltid, som vi kalte non.
Fjøsarbeid
Om kvelden var det strikking, sying, hun hadde alltid noe i hendene.
Nå var ikke dette enestående, faktisk en vanlig arbeidsdag for en bondekone, Hørte et utsagn en gang “bondekona hadde to fridager i livet, da hun giftet seg og i hennes egen begravelse”
60.ÅRA
Nå ble arbeidet og livet lettere utover i sekstiåra, vi unger ble større og gården ga litt større utbytte. Vi begynte å kjøre noe av graset i silo, så vi trengte ikke å hesje alt.
De ti første åra var uten tvil de hardeste, men vi led likevel ingen nød. Alle i byga hadde like mye eller like lite å rutte med, samholdet var også sterkt, det var en selvfølge å hjelpe til når det trengtes.
Det var i sekstiåra vi fikk bad og vannklosett, så utedoen ble pensjonert. Før den tid stod vaskemaskinen på kjøkkenet og vi badet i en stamp på kjøkkengulvet. Husker vi var sjenerte på den tiden så når de voksne badet satt ungene i stua, jenter og gutter badet hver sin gang, annet var utenkelig selv om vi var søsken.
På slutten av sekstiåra fikk vi tv, en ny tid var begynt, når jeg husker tilbake tenker jeg på tiden før og etter vi fikk tv fordi mye annet forandret seg på den tiden.
Fram til syttåra var boller og brus det vi fikk i bursdagselskaper og nå ble det slutt med å samle seg og høre på radio.

70 ÅRA

I syttiåra begynte vi å få betalig for varene vi solgte, det var i det hele tatt en optimistisk tid i jordbruket på den tiden. Bøndene begynte å kjøpe biler og det ble mer vanlig å ta seg ferie. Det var en god ting for mor som hadde lite kontakt med sin familie de første åra hun bodde her. Husker hun snakket om søsknene, mora og faren som hun savnet kontakten med.
I syttito var den nye fjøsen ferdig, det er den samme fjøsen jeg bruker den dag i dag. Ny fjøs med stor silo, det ble slutten for det tunge arbeidet med hesjing.

80 ÅRA

Det var en ting som ikke ble fornyet i tide og det var måten mor vasket klærne på, hun stod å vasket klær i en kald kjeller til hun fikk leddgikt. Det ble verre og verre, på slutten av åtti måtte hun gi seg i fjøset. Da reise jeg hjem og drev garden sammen med far til han gikk av med pensjon i 1990.

Alzheimer

Hadde besøk av en tante dvs. en søster av mor, hun undret seg over mor, hun var ikke den samme. Vi hadde merket at mor hadde begynt å glemme ting, før var hun den son husket alt, hvem som hadde bursdag, når kyrne skulle kalve, det var bare å spørre mor hun viste alt. Vi fikk mor til lege og etter en tid fikk hun diagnosen Alzheimer.
Hun bodde hjemme noen år men tilslutt fikk hum plass på et pleiehjem. Man hører mye negativt om helsevesenet, men der mor er får hun det så bra som det er mulig å få det vil jeg påstå. Hjemmet hun bor på er nytt og er beregnet på pasienter med Dements-sykdommer. Pleierne er entusiastiske og gjør hva de kan for å aktivere de som bor der.
Det vi må leve med er at hun ikke kjenner oss igjen, vi har sluttet å spørre om hun kjenner oss, det virker som hun blir nervøs av det. Av og til får jeg en klem når jeg kommer men om hun vet jeg er sønnen hennes eller bror hennes er jeg ikke sikker på.
Man kan si hun ikke er den samme som hun var, men på den andre siden synes jeg hun gjør det hun alltid her gjort, tilpasse seg og gjøre det beste ut av det.
Hun kjenner nesten ingen ja vel men det trenger ikke hun å gjøre for å holde seg i live, sykdommen spiser opp minnet hennes, så hun må rasjonere, hun må holde seg i live. Så derfor er det helt i orden, bare prøv å holde deg i live så lenge som mulig,, bare gjør det du må. Du trenger ikke bekymre deg over når kyrne skal kavle eller noe annet, bruk det du har av minne til å leve så lenge som mulig

  • fjøsogfjell — Huff, har en avtale om å gå opp til den høyste toppen dere ser på bildet.
  • Utsikt fra en traktor — Et bilde jeg tok etter et kraftig snøfall.
  • Melkebilen kommer — Melkebilen kommer hver tredje dag året rundt og henter melk.
  • Gammelfjøset — Liker å ta bilder av nylagt snø, det vanlig her er at den blåser vekk med en gang.
  • Vinter — Greit å være inn av og til
  • Gnag — Bittmerker etter at elgen har barket ospa.
  • vindfall — Ospa måtte gi etter for en vinterstorm.

Velkommen hit

Saltstraumen

Hei og velkommen til min nye sone her på origo. Denne sonen håper jeg kan ligge under Nationen fordi jeg kommer å skrive “bondestoff” og andre ting fra bygda for det meste. Dette er likevel en pesonlig blogg så det innholdet blir variert, jeg skriver om det som interesserer meg for øyeblikket. Av og til engasjerer jeg meg i saker og da blir det det jeg skriver om.
Setter stor pris på kommentarer, alt fra kommentar på skrivefeil til kritikk på det jeg skriver. Er ikke ferdig å “møblere” her inne i sona det får komme etterhvert, er det noen som har tips på linker, så tar jeg gjerne imot.

Mvh Einar