Harde fakta om rovdyr

Bare gaupe og jerv er utrydningstruet, men bjørn og ulv er det rikelig og Norge har ikke et spesielt ansvar for å ha bjørn- og ulvestamme her i Norge.

Vist 369 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

Ja, bjørn og ulv er forekommende over store deler av verden og er overhodet ikke utrydningstruede arter.
Disse dyrene blir dessverre i enkelte områder til for stor plage med sine innhogg i dyrebestander som gir enkel tilgang på mat. Norge er et av de områdene der slike dyr gjør uforholdsmessig stor skade i innlandets tamdyrbestand. Derfor må de også fjernes dersom det i det hele tatt skal være mulig å utnytte naturens produksjon av planter til de dyr vi benytter i vårt kosthold.

Danner en ulv revir i et beiteområde for sau, raserer den næringen for mange bønder. Ser ut som mange har vanskelig å forstå at ulv og sau kan leve side om side,

Det argumenteres nærmest varmt for jerv og gaupe, men hva bidrar Norge med for å ta skikkelig vare på vårt største mårdyr og vårt eneste viltlevende kattedyr? I likhet med ulv og bjørn behandles disse to som noe uønsket jævelskap. Begge arter er på rødlisten, jerven sågar sterkt truet. Jervebestanden er for tiden godt over bestandsmålet, slett ikke fordi arten er tallrik, men fordi det vedtatte antall ynglinger er ekstremt lavt. Dette er det mange som dessverre misforstår uten å sette seg skikkelig inn i jervens situasjon. I Norges massive langstrakte og sammenhengende fjellheim med tilhørende skogsområder, er det bare 39 jervetisper som skal få lov til å yngle. De øvrige blir “etter beste evne” skutt i lisensjakt eller at jervemora og små unger henrettes ved usmakelige hiuutak, en praksis Norge er helt alene om i verden. Dette til tross for at jerven i Europa bare finnes i tre nordiske land + nordvestlige deler av Russland. Vi burde derfor hatt et særskilt ansvar for arten. Jerven er det minst tallrike store rovdyret på verdensbasis av de fire.

Nylig ble det vedtatt en jervekvote på hele 183 individer, til tross for at jervebestanden er på under 400. Dette er ikke å ta vare på en sjelden art, men rett og slett statlig faunakriminalitet. Når det gjelder gaupa, gjøres det iherdige forsøk på å desimere arten ytterligere, noe årets vedtatte kvoter i vinteren som var bekreftet. Rovviltnemndene (som gjerne består av folk med egeninteresser i rovdyrspørsmål) besluttet å tillate jakt på 157 gauper av en estimert bestand på ca 400 dyr. Heldigvis fikk dette massive protester fra diverse organisasjoner, og klagen ble tatt til følge av miljøverndepartementet, noe som førte til en kvotereduksjon på 39 dyr. At arter som i tillegg er totalt ufarlige for mennesker skal kues på denne måten er sterkt beklagelig. Etter mitt syn kunne gaupebestanden vært minst dobbelt så stor (800 – 1000 dyr, og den kunne fått utvidet sitt yngleområde til vestlandet. Gaupa yngler sparsomt her allerede, men i stedet for kvotefri jakt, burde det blitt innført bestandsmål her også. En jervebestand på 500 – 600 dyr, omtrent som i Sverige, hadde bidratt på en skikkelig måte å ivareta langsiktig overlevelse for mårdyret. Dessuten må det være utveksling mellom nord – og sørbestanden. I dag består jervebestanden i Norge av 2-3 delbestander som knapt har kontakt med hverandre. Et typisk eksempel på betydning av fragmentering. Antall individer sier lite om hvor sunn bestanden er, så lenge individer er isolert fra hverandre. Når jerven i utgangspunkter er fåtallig, kan dette få negative konsekvenser. Jerven som befant seg i Trollheimen ble nettopp utryddet og slike lokale tiltak som det tydeligvis ønskes flere av i (Forollhogna f.eks), gir negative ringvirkninger for en sårbar bestand, for her er det snakk om områder som kan bidra til en korridor mellom nordlige og sørlige individer.

Norge er et verstingland i rovdyrforvaltning og hadde det vært opp til Senterpartiet og Norges bondelag, hadde vi knapt hatt streifdyr av de fire store i landet vårt, kongeørna hadde også fått dødsdommen. I dag bidrar vi lite i forhold til våre naboer i øst med å sikre rovdyras overlevelse. Hadde ikke svenskene tatt ansvar, ville situasjonen sett svært sørgelig ut for både artene og for oss som faktisk er glad i naturmangfoldet. Jeg blir ekstremt provosert av denne artsfascismen og hvor lite omtanke en del bønder (langt fra alle) ser ut til å ha for dyr/natur de ikke har nytte av. Alle rovdyra våre er her fordi det er her de hører hjemme på lik linje med andre arter. Dette er en virkelighet vi må tilpasse oss, i stedet for å bare rydde unna det som ikke passer oss. Hva med fjellreven? En art som i oppbyggingsfasen må ha kunstig hjelp for å klare seg i norsk natur. Foringsautomatene står ute hele året, fordi revene sliter mellom smågnagerårene. Det ales opp valper i fangenskap som settes ut, men hvorfor skrikes det ikke om dette? Koster ikke fjellrevprosjektet også uhorvelig med penger? Så snart noen foreslår å hjelpe ulven på tilsvarende måte bryter helvete løs. Fjellreven er ikke truet på verdensbasis, så hva skal vi med den? Hva skal vi med sangsvane, storspove, ekorn, vipe, gjøk, hare, storsalamander, for ikke å snakke om alle våre rådyr som egentlig er svenske. Ikke alle de nevnte står på nasjonal rødliste, men spiller det noen rolle? Det finnes jo uansett mer enn nok av dem i andre land.

Det er så festlig å lese hvilke uttak av bjørn som gjøres i midt Norge kontra Jämtland, nylig hadde T-A et illustrasjonsbilde med, jeg husker ikke eksakt, men rundt 80-90 bjørner som skal felles i länet, antallet var tegnet på kart på svensk side av grensen, og på norsk side…. -tre bjørner. Blir helt oppgitt jeg. Kvoten i Norrbotten har økt til 90 bjørner i år, det øker og øker, mens i Norge har vi liksom ingen? Det er bare å “tenke sjæl”! Västerbotten bruker ikke være dårligere enn Jämtland og Norrbotten…. Og bjørn er det, i massevis, mens det er glissent med elg, oppskremte stakkarer. Da vi var der denne uka, ble det felt to elger og to bjørner i den lille grenda vi jaget, det burde være flere byttedyr enn rovdyr, men slik er ikke virkeligheten.
Håper folk leste det bildet i T-A med riktige briller.
Folk har jo gitt opp landbruket oppover Sverige, det er glissent med gårder i drift, sørgelig syn er det. Gresset står uslått på mang en plass, de kjører vel over med beitepusser før snøen, kanskje, så EU får æren av at jorda “holdes i hevd”. Det er mangt å ta ansvar for.

Må legge til at det er det samme i Sverige som i Norge, storsamfunnet og folk utenfor bygdene kjører over bygdefolket, og blåser i konsekvensene.

Argumentene for jerv og gaupe er vel neppe så varme som K.Havn beretter, men forvaltningen av artene er problematisk, noe jeg mener å ha en smule kjennskap til fra tiden hvor jeg var tilknyttet “Jervenemda for Nord-Norge”.
De problembestander, der jervtettheten gav massedrap i saubesetninger som resultat, var omtrent umulig å få tatt ut nettopp fordi sanseløse vernere og enkeltforvaltere i viltdirektoratet overstyrte de politisk valgte representantenes forslag til tiltak. Senere fikk såmenn jervenemda skylden for tilstandene, og ekstraordinære uttak av rovdyr ble da resultatet til slutt.

Ut fra dette kan jeg så stille spørsmålet: Hva var riktigst, enten å ta ut problemene på et tidlig tidsunkt, evt. vente med uttaket til senere (noe som ble gjort), eller ikke ta ut rovdyrenne men la de drepe de siste sauene på beitene?
Vi oppfører oss etter min mening som om menneskene ikke er en konkurrent til rovdyrene, d.v.s. at vi ikke trenger maten som tamdyrene representerer, men kun ønsker et løssluppet rovdyrregime som skal danne grunnlag for de såkalte gode opplevelser ute i naturen.
I tillegg tillater noen seg nærmest å legge tamdyrholderne – bøndene -, for hat fordi de ønsker å verne sine dyr mot de pinsler rovdyrene påfører besetningen. I tillegg beskyldes de av mobben for å motta for store erstatninger for de skader de blir påført økonomisk.
Hva rovdyrvernerne egentlig ønsker, bortsett fra flere rovdyr, blir ganske uklart etter hvert som manglende konsekvenstanker kommer til syne.
Fjellreven er en art som i sin helhet tar sin føde ut av naturens favn og utenom tamfedrifta. Hvis ikke fiffen slutter med å meie ned rypebestandet uansett klekkeresultat vil nok denne revarten forsvinne. Men her er det moro med våpenkjøp og drap av dyr uten at jegeren har behov for viltet som mattilfang. I tillegg har Statens Skoger svært stor lyst til å selge jaktkort for millioner årlig uten hensyn til bestandets bærekraft.

Nye bilder