Bonden og kua

Hvordan er forholdet mellom en bonde og dyrene, er det individer eller fabrikk? Hvordan tenker ei ku, en hun bare et hjernedød produserer av melk?
Et kjæledyr er avhengig at noen er glad i dem, det er liksom jobben deres, er det ikke noen som liker dem har de ingen verdi som kjæledyr. Ei ku er levebrødet til bonden, men må det være et forhold mellom dyr og bonde slik det er med kjæledyr?

Er det i det hele tatt noen fordel for et dyr at det er populært, hadde ingen brydd seg hadde alle dyrene levd et naturlig liv uten innblanding. Alle tamme dyr er blitt tamme fordi vi mennesker har nytte av dem. Unntaket er katta som hadde nytte av å jakte på rotter og mus som stjal fra matlagrene til oss mennesker.

Jeg er født og oppvokst på gård og har hadd dyr rundt med hele mitt liv. Min erfaring er at det er forskjeller på dyr, større forskjell enn vi tenker over. Jeg trenger ikke noen vitenskaplig dokumentasjon på at det er forskjell fra ku til ku, selv er 2 år gammel unge ser forskjell. Dette ser man når de går ute på beite, noen leder, andre bare tuller og vil markere seg, andre lar seg lede osv.

Har kua noe mening om at hun har et arbeid som melkeku? Det er i alle fall en ting hun tar alvorlig og det er å spise, spesielt å beite. Når kua er på beite føler jeg den er seg selv hundre prosent, dessverre er det bare beite tre måneder i året. Når beitene blir dårlig på høsten liker den seg best inne. OK den liker å komme ut det er ikke det jeg mener, har den stått inne noen dager er den vill når den får komme ut. Men kommer den ut og det ikke er noe beite vil den inn igjen etter en kort stund, et liv uten mat er ikke noe for ei ku.

Når det gjelder mat lærer den fort. Når jeg slipper ut kyrne og jeg går ut sist ut av fjøset venter kyrne på meg ute hvis de ikke ser hvor jeg har flyttet gjerdet. Da kan jeg gå rett igjennom flokken og kyrne går til side og venter til jeg har gått forbi dem. Når jeg er kommet fremst følger de etter og noen går så tett at jeg kjenner mulen i ryggen, når de får øye på graset er jobben gjort. Kyrne springer ut på enga og begynner å beite, da bryr de seg ikke lenger om hva jeg gjør. Å lokke ei ku sulten ku fra et beite er umulig, de gidder ikke å se på meg en gang. Kyr trives sammen med kyr, de er flokkdyr og trives sammen.

Her må vi forstå at ei ku er en drøvtygger, den må få i seg mengder med fòr. I motsetning til en hund som kan spise seg mett på ti minutter trenger kyrne mange timer med spising og drøvtygging. Det er det et kuliv går ut på og det viktigste arbeidet den gjør, utenom å formere seg. Mine dyr er vant med å være i fjøset og de fleste er fødd innendørs og så lenge de får mat og stell så trives dem.

Tror vi er enige om en ting kyrne og jeg, vinter er bra men sommer er best.

Strandku — Strandkyr

Kviger som fores ute

Cows in the fog

På vei ut til beite

Forbrett

Vist 510 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

Hærlig innlegg. Du skal bare skrive fler av denne sorten. Håper du ellers har det bra på den andre siden av havet. :o)
Blondhild

www.solskinnet.net er oppdatert

Takk for at du har skrive ein tekst på akkurat slike ting eg lurer på. Sjølvsagt kunnskap for deg som kjenner kyr og dyr, men åh så kjekk lesning for meg som er heilt blåst på slike ting. Kjekt å lesa om korleis du er i forhold til dyra, og korleis dei ventar på deg for at du skal lede veg! Og så så herleg bilde av kyr på stranda! Tommel opp!

Ja, dette var interessant! At de venter på at du skal åpne grinda slik at de vet vegen, viser jo en intelligens! Det jeg kanskje stusser på når jeg på tenker på melkekyr, er at det er mye “naturlig” de er fratatt her i livet! De får ikke være sammen med kalven sin, dette er jo fælt og grusomt for både “mor og barn”, og kua blir jo inseminert, mens oksen gjør sine ting i en plastdings, slik at sæden skal tas vare på! Kanskje kontroversielle saker jeg tar opp her, men er da ikke både kua og oksen fratatt noe som egentlig burde være deres rett….?

Blondhild: Vi har alt for bra på denne siden av havet, ser snart ikke tastaturet når jeg har den bærbare på fanget, vi eser ut.Skal sjekke bloggen din.

Herdis: Takk for hyggelige ord!

Anne: Kyr har intelligens når det gjelder det som er viktig for dem, å finne mat. Å skille kalven fra kua må vi gjøre før eller senere, det er ikke lettere å skille etter 3 månder, det blir en overgang uansett. Hadde vært praktisk mulig ville jeg ha ventet en ventet en måned.
Om kua blir parret eller insiminert, tror jeg ikke gjør så stor forskjell.

Hm! Ja, jeg tenker nu bare hva som er naturlig og ikke….., både for kua og oksen…!

Hei Einar! Likte godt dette innlegget ditt.
Har sjølv og den erfaring at kyr er intelligente dyr og at nokon er meir intelligente enn andre. Bjøllekyra vår seier tydeleg i frå hvis ho er misfornøyd med beite og ho er lynrask til å oppfatta det når dei får nytt beite.

Me har kalving i juni og lar alle kyrne kalva ute og dei fleste kalvane får sitt første måltid direkte frå mora før me tek kyr og kalv inn og skiljer dei. Dette fungerer heilt fint. Kan ikkje tenkja meg eit finare syn enn ei kyr med nyfødd kalv ute på beite.

Hos meg kalver kyrne året rundt, av og til lar jeg kua gå med kalven. Har god erfaring med utekalving, nesten aldri noe problemer.

Kjempefint innlegg dette. :)))

Takk Kari!

Nye bilder