 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på nordlending.no (torsdag 10. desember 2009). Les mer om roperten… Hva er en bonde? Halvbonde Det har vært skrevet en del i media om hvem som kan kalles en bonde. Kan en person som overlater alt arbeidet til andre kalles en bonde og få tilskudd? Her et godt innlegg som forklarer en rotete debatt. – Blogg Må forklare om tilskuddsjuks (via Bondebladet)
Vist 1083 ganger. Følges av 5 personer. 
| ||||||
Kommentarer
Det er nok allerede blitt en byråkratisk titel!? Eller? Jeg bare spør..? Vi har jo allerede hatt byråkrater som ttulerer seg som bonde!!! ler
Denne debatten kan vel i stor grad være forårsaket av at endel nisjeprodusenter innen landbruket føler seg behandlet som annenrangs bønder, og kanskje spesielt fordi de ofte får lite eller ingen subsidier i forhold til bønder som driver / administrerer mer tradisjonelt kommersielt landbruk?
Det er jo ikke mange norske bønder i dag som satser stort på nisjeproduksjon innen landbruket, men noen er det, og dette eksempelet her synes jeg virker spesielt interessant:
www.holtegard.no/produksjon.htm
Også dette paret på Holte Gård har tydeligvis blitt møtt med urimelig motstand når de har villet satse på nisjeproduksjon (selv om det kan se ut til at det går bedre for dem nå), da jeg tolker det ut av dette intervjuet «Gourmet i Drangedal» (nrk.no) hvor det står:
Hva synes Kubonden om nisjeproduksjon innen landbruket?
En person kan vel kalles en bonde hvis han henter ut hovedinntekten i landbruksrelatert næring. Når en betegner en person som bonde så må det han driver med ha formål som matproduksjon i en eller annen form.En som driver foreks.kun et ridesenter,eller selger noe krims krams fra en gård kan ikke kalle seg bonde.
Om han driver næringen selv kan vel ikke ha noen betydning. Bare han står som ansvarshavende for driften.
Nisjeproduksjon gir mangfold, så det ønsker jeg velkommen. Jordbuket står fremfor en rasonalisering og da blir det ikke plass til alle som driver i dag, så noen må finne seg annet å gjøre. Har nettopp blogget om to Gårdsysterier her i bloggen, folk som har jobbet mye for å lykkes.
Når det gjelder tilskudd har vi diskutert det innad i organisasjonene, nå er den diskusjonen blitt offentlig og det er bra, da kan alle spørre seg selv hvilket jordbruk er vi villige å betale for.
Fikk en gang å slå gras hos en grunneier som ville beholde arealtilskuddet selv, men jeg nektet. Skal jeg slå og vedlikeholde jorda så fortjener jeg tilskuddet mener jeg. Størrelsen på brukene er et problem her, det har vi diskutert før.
Da forstår jeg deg Hans A. slik at du mener man kan kalle seg bonde hvis man henter mesteparten av inntekten sin i landbruksrelatert næring, og det helt uavhengig av hvilket yrke man bruker mest tid på.
Du Einar A. O. skrev:
Jeg har ikke fulgt så detaljert med på dette. Når ble den diskusjonen offentlig, og på hvilken måte skjedde det?
Ha ha, kanskje den diskusjonen ikke er offentlig lenger, for linken i hovedinnlegget til «Må forklare om tilskuddsjuks (via Bondebladet)» havnet på: 404 Page Not Found
Tida en bruker i yrke kan vel ikke ha noen betydning ..tror jeg. En kan sammeligne det med å være registrert i MVA.registeret. Her må en vise til inntekt på årlig overskudd på 50 000kr over de siste 3 år,ellers blir en tvangsutmeldt.Og det nytter ikke å klage på at en bruker all verdens tid på registrert næring.
Nå virker linken om tilskuddsjuks!
Hva med bønder som legger ned og vil benytte gården til noe annet, skal de kunne få tilskudd?
Du Hans A. skrev:
Men nå er vel dette snakk om hva en kan kalle en person når denne personen flyr rundt store deler av dagene på gården og gjør gårdsarbeid?
Du Einar A. O. skrev:
I så tilfelle så mener jeg de ikke bør få landbrukstilskudd, og alle tilskudd innen landbruket i dag er vel også tilknyttet spesifikke driftsformer?
Du skrev dessuten:
Betyr dette at en kan få arealtilskudd uten å dyrke jorda? Var dette da en avtale med en som var tvunget til å leie ut jorda? I så tilfelle så skal vel slike avtaler være regulert etter visse grunnprinsipper?
Nå trodde jeg denne diskusjonen gjaldt om en person offisielt og papirmessig kunne kalle seg bonde ? En som bare flyr rundt på gården og og gjør gårdsarbeid ,er kun gårdsarbeider .
Jeg mener han må ha ervervsmessig økonomisk vinning i produksjon av mat for å kalle seg bonde.
Hvis en har lagt ned bruket ,så kan jeg ikke tenke meg at det er noe tilskudd som kan hentes ut. Tilskuddene er jo direkte tilknyttet til de enkelte virksomheter på bruket. Uansett hva en en har slags produksjon.
I følge Bokmålsordboka så betyr bonde primært følgende:
Så det er ikke satt en eneste premiss der hvor mye man skal tjene på det, eller om man i det hele tatt skal tjene penger på det. Det kan for eksempel være rent naturalhushold. Det er heller ikke lagt noen premiss der i hvor stor grad man er deltidsbonde. Så når jeg ser eieren av en gård driver med gårdsarbeid, så pleier jeg å kalle vedkomne for en bonde.
Jeg kan ikke se at denne debatten er dratt fram på verken nationen.no, nettionen eller nordlendingen.no. Svikter de oss?
Husker ikke detaljer, men du må ha en viss produksjon(50000kr eller mer) for å få noe tilskudd. Leier du ut jorda skal du ikke ha noe som helst, da er det juks.
Har brukte ropert, men noe måtte ha gått galt, det vises ikke andre steder.
“De som blir rasjonalisert bort fra tradisjonell landbruksproduksjon kan finne andre måter å utnytte gårdens ressurser på. Mange av disse faller ut av ”bondestatistikken”, men kan likevel drive nye aktiviteter som er viktig for å holde jorda og kulturlandskapet i hevd, og for å skape arbeidsplasser og et levende lokalsamfunn. Dette viser at de landbrukspolitiske virkemidlene i økende grad bommer på viktige målgrupper som bidrar til å oppfylle målene”, skiver Bjørn Egil Flø i sin blogg. Hva sier dere til en sånn påstand, levende bygder er en av grunnene til feks utkanter får mere tilskudd en sentrale strøk.Einar har visst samme forståelsen som meg hva som kan betegnes som en bonde.
Nå kjenner jeg ikke alle tilskuddsordninger i landbruket.Men jeg tror det er mange muligheter å tilegne seg tilskudd som det kan settes spørsmålstegn ved. Foreksempel oppføring av driftsbygninger i landbruket. Her har en bonde anledning til lett å søke oppføring og tilskudd .
Hvis bygningen kan oppføres som driftsbygning ,så kan det søkes om oppføring etter plan og bygningslov § 81, mens andre som ikke kan søke om driftsbygning i landbruk må søke etter pbl § 93, som er en mye dyrere og omstendig byggesøkerform
Nå er det tilskuddsordninger på slike bygninger som går på alder på søker og størrelse på bygg og gud vet hva. At søker også må ha en plan med driften er vel klart,men jeg vet ikke om han må være oppført som bonde før han søker om byggetilatelse ? Men en må vel ha driftsbygningen i landbruksnæring i 30 år før en kan omregulere til annen bruk hvis en skal beholde alle tilskuddene ?
Hva skjer hvis bonden finner ut at han skal slakte med sin besettning etter et par år og bruke bygningen kun til utleie for hester. Hester er jo blitt så populært i det siste. Men å drive kun med hester er ikke næring i landbruk, og kan ikke få tilskudd fra noen landbruksfond. Jeg tror at da må bonden betale tilbake tilskuddene han har fått på driftsbygningen.
Det er en lang og vanskelig prosess å omregulere en driftsbygning. En nabo ville bruke fjøset til servisebygg da han begynte med campingplass etter at han sluttet med gårdsdriften, men ble nektet.
Mener likevel det bør være noen omstillingsmidler når noen slutter og vil bruke gården til annen virksomhet.
Du Einar A. O. skrev:
Men er det virkelig så lett å jukse med subsidiene innen landbruket? Og blir det i det hele tatt noen straff på dem som blir avslørt i slik juks? Det bør jo være lett å føre inn i et register hvilken jord som blir leid ut og ikke, og som subsidiene deretter kan bli kontrollert opp imot før de blir utbetalt. Blir det ikke i det minste registrert i kommunen hvilken jord som blir leid ut? Og finnes det ikke et minstekrav for kontrakter på dette området?
Du Einar A. O. ble altså forsøkt fralurt arealtilskuddet. Det kan høres ut som om det foreligger en kultur av lurendreiervirksomhet på dette området. Hvorfor skal myndighetene ha mer tillit til bønder enn til sosialklienter? Sosialklienter bruker ofte dagevis på å skaffe dokumentasjon om egen økonomi for å kunne få utbetalt noen hundrelapper, og de blir ofte straffet hardt hvis de blir tatt i å lure til seg midler.
Du siterte dessuten følgende fra bloggen til Bjørn Egil Flø (tekst skrevet av Bjørn Egil Flø, Lars Rønning, Reidun Heggem og Katrina Rønningen):
Jeg legger merke til at de skriver «bondestatistikken» i anførselstegn, og jeg tolker det slik at også de, som jeg, føler at dagens norske myndigheter behandler visse bønder som annenrangs bønder. Og da er vi tilbake til utgangspunktet for denne debatten; Hva er en bonde? Ganske mange maktsterke bønder synes tydeligvis at visse bønder leker bonde selv om også disse bøndene i ordets rette forstand er bønder.
Våre politikere skal jo føre en politikk for hele folket, men dessverre så føler jeg at det i økende grad er blitt en rangering mellom førsterangs og annenrangs bønder her i landet i de senere årene. Noe som tydeligvis igjen har ført til mindre mangfold i norsk landbruk i de senere årene. Så jeg mener norske myndigheter i større grad også bør legge til rette for bønder som har stor entusiasme for å drive med nisjeproduksjon. For slike bønder føler tydeligvis ofte at de får stukket kjepper i hjulene.
Hvis en leier inn eller ut landbruksareal så blir dette registrert i et register. Om avtaletida er lovfestet minimum 5 år er jeg ikke sikker på. Men landbruksmyndighetene har meget god kontroll på tilskuddsberettiget areal for den enkelte bonde. Og hvert eneste dyr er lovpålagt registrert både ved fødsel og død.
Jeg tror ikke det finnes"annenrangs" bønder. Men det er antakeligvis mange som leker at de er bønder,mens de igrunnen skulle betegne seg som noe helt annet. En bonde er så bundet av lover og regelverk i dag at det er vanskelig å starte noe nisjeproduksjon ved siden av bondeyrket.En virkelig katastrofe hadde det blitt hvis bøndene hadde blitt fratatt alle tilskudd,i tilegg til at alle restriksjonene hadde blitt stående på gårdsdrift, innmark og utmarksarealene.
En bonde er jo det samme som en gårdbruker.-..Altså en som driver gården sin og lever av den å..Nå har navnet"bonde"lett for å benyttes i litt nedsettende vending også,så er man fra landet er det:“Bønder i byen!”..Man sier også:"Bondetamp"om en fra landet er litt rampete av seg..Før så drev og levde bøndene av sin gårdsdrift alene mens det nå er nok en skjeldenhet og 1 eller begge bøndene har jobb utenfor gården for å opprettholde en viss standard..Uansett..Bønder er en yrkesgruppe vi så absolutt trenger
Her en god kommentar til det med tilskudd
Du Hans A. skrev:
Siden du da antar at det er mange som leker at de er bønder, så har du vel ikke problemer med å ramse opp en 4-5 grupperinger som du mener leker bonde? Jeg tror det kan være interessant for leserne å få din mening på dette området.
Svar til Jon
Det er ikke lett å jukse med tilskuddene og det regnes som svindel og dokumentforfalskning, så det er en ganske alvorlig forbrytelse. For å få maks tilskud, må du ha papirene i orden, slik som gjødselplan, avfallplan osv.
Jeg tenkte mest på disse romantikerne som kjøper seg noen mål land ute i distriktene. Og begynner å selge krims krams,som ikke har noe med landbruk å gjøre. Eller de starter opp med utleie av hester ,turvirksomhet,eller service ,utleie,overnatting osv. Uansett om de høster graset til hestene,geitene,eller kaninene ,så blir de ikke bønder.
U ansett så tror jeg det blir flere av disse “liksomgårdene” ut i distriktene. Bønder som legger opp driften og ser muligheten å satse på en service/turistnæring. De beholder noe “staffasje” så det kan komme byfolk og se hvordan det kunne være . Alle som legger opp gårdsdriften burde gjemme på gamle redskaper. De kan kaste mer av seg i framtida . De kan bli turistmål.
Selv om du mener det ikke er lett å jukse med tilskuddene Einar A. O., så er det kanskje lettere å trikse med tilskuddene?
Hans A., etter min mening så bidrar det stort sett til større mangfold på den norske landsbygda hvis noen, ut over vanlig kommersiell landbruksdrift, driver litt småbutikk ut fra egen gård. Og de fleste får nok heller ikke subsidier til å drive med slik drift, så da kan jeg heller ikke forstå hva du mener er problemet med det.