Problemer i skogbruket

Skogarbeider

Finanskrisen gjør at det bygges mindre og prisene på tømmer stuper. Sagbrukene vil i verste fall ikke ta i mot tømmer. Hvilke følger får dette for skogbruket og finnes det andre muligheter/alternativer enn det tradisjonelle?

Mange Frykter for rekrutteringen fordi lærlingene er de første som blir oppsagt. Forsvinner arbeidsfolket til andre næringer tar det tid å få fart på skogbruket senere. Blir hogstmoden skog ikke hogd og erstattet med nyplanting går tilveksten ned.

Jeg tror likevel det må være muligheter feks mangler det sagflis som brukes til strø i fjøs og staller. Briketter til fyrkjeler og vedovner er et nytt marked og kanskje vil bedre situasjonen på sikt.
Noen med meninger?

Vist 689 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Tidligere landbruksminister Johan C. Løken fra Elverum har skrevet om skogbrukets mangfold. Alle med interesse for skogbruk vil ha glede av å lese det han har skrevet. Innlegget hans er god folkeopplæring om skogbruk.

Link: http://hedmark.hoyre.no/artikler/1230471026.93/1238622366.33/1240248144.53

Plantene, skogen og kulturlandskapet
Samme link som Lasse Guldrandsen har lagt ut. Mye info der.

Ser at bla den nye pelletsfabrikken på Averøy skal benytte seg av importert virke, begrunnelsen er jevnere tilgang, lavere pris og forutsigbarhet. Det forteller vel litt om norsk skogbruk?
Tror faktisk en må få en støtteordning for pleie av kulturlandskap for å få bukt med tilveksten i løvskogen, for selv om veden selges på bensinstasjoner for 70 kroner for en 40 literssekk så mangler en bla distribusjon for norsk ved, et paradoks…
Nedgangen i tømmerpris er vel overdrevet hvis en sammenligner med prisene i år 2000, for knappheten utover det siste tiåret førte vel til et prishopp uten sidestykke historisk sett…

Har forøvrig sett fliskverning på tv fra andre land, med transportable kverner som de stappa hele treet nedi, for så å sende ut ferdig flis fra skogen til bla pelletsfabrikker, en måte å utnytte hele treet på og minke antall arbeidsoperasjoner, tror egentlig det er mange uprøvde muligheter…

Har vært i kontakt med en i Steigen som har begynt å kverne løvskog til strøflis. FK kjøper flis fra Sverige så her må være et behov. I Nordland bør skogbruket utbygges betydelig, når skogen som ble plantet i 40 åra blir hogstmoden. Så har vi løvskogen som har utviklet seg enormt.

Å utvinne bioenergi fra skogsvirke har tatt seg opp i de siste årene. Jeg vet at det er en fabrikk i saltdalen som lager fyringsbriketter ut av avfallsvirke fra skogen.

I de siste år har det vært ryddet en god del raskskog ved veianlegg og industriområder i Rana. Skogsentreprenørene har da rett og slett kappet trærne i maks 4 meter uten å kviste de, og så lagt de i svære dunger for avhenting. Så har biler med svære konteinere kommet og fraktet det til Saltdalen. Jeg vet at flere tusen kubikk virke er levert fra Rana for pressing av slike briketter.

Det har også vært på tale å investere i en slik mobil presse som skulle ta bakveden fra bondesagene ,og samle kvisten for pressing av kvistdungene etter skogsprosessorene. Skal lure på om det er noen som er startet opp med det i landet?

Maskina så faktisk akkurat ut som et mobilt steinknuseverk, lurer også på om de finnes her til lands, for det er jo lettere å frakte flis enn kvist…

Briketter egner seg godt i fyrkjeler i stedet for kull, men slike kjeler er vel skrotet nå. Det var vanlig med kullfyring i drivhus husker jeg. Jeg vet om en som bygde et flisfyringsanlegg i huset sitt med materskrue og det var på søttitallet.

Ser nå det reklameres heftig for disse pelletsovnene på varmefagbutikkene, men fyringsbrikker er jo flotte for vedovner etc…

Nå hadde de et slikt monster av en fliskutter oppe på jernverkstomta ,men den forsvant etter noen års drift, Tror faktisk det ble for mye kostnader med drift og vedlikehold av den.

Snakket forresten med en kar som hadde hevet ut vedovnen og installert en slik pelletsovn.Det var ikke maken til lovprising av dette nye vidunderet som var kommet inn i huset til han. Men nå har jeg hørt at denne pelletsen er dyr. Det må vel være flere som kan begynne å lage pellets i Norge ?

Pelletsovn er vist fantastisk i bruk, men det er faktisk vanskelig å få tak i…

Har nå lest innlegget til Johan C. Løken: «Plantene, skogen og kulturlandskapet» (hoyre.no). Løken skriver der:

«Land hvor det vesentligste av arbeidsinnsatsen går med til å produsere mat er låst i en fattigdomsfelle.»

Vel, det kommer an på hvordan man definerer fattigdom. Det er for eksempel ikke vanskelig å finne stor utbredelse av livsstilssykdommer i mange høyt teknologiserte land. Jeg ser det nødvendigvis heller ikke som et stort tegn på fattigdom om man går med litt fillete klær i et land med varmt klima.

Løken går der også inn for hugst av regnskog, og mener det kan forvaltes på en bærekraftig måte. Da kan jeg tipse om at hugst av regnskog er et svært omfattende inngrep i økosystemet, slik at det langtifra kan sammenlignes med den hugst og gjenvekst som man forholdsvis lett kan få til i vår hjemlige granskog. I «regnskog» (snl.no) så kan en blant annet lese:

«Veksthastigheten er lav. De store trærne danner brettrøtter; de danner ved bare på oversiden av røttene slik at røttene blir brede og vingekantede. Dette gir også trærne en bredere «fot» å stå på. Visne blad, frukter og annet organisk materiale som faller ned på skogbunnen, blir hurtig spist opp og nedbrutt av store mengder insekter og andre virvelløse dyr.

Stoffomsetningen går svært hurtig, ingen næringsstoffer blir tilført jordsmonnet, men blir med en gang tatt opp igjen av planterøttene. Det dannes ikke noe humuslag. Selve jordsmonnet i regnskogene er svært næringsfattig, all næringstilgang kommer fra råtnende dyre- og planterester. Der regnskogen forsvinner, vil regnet raskt vaske ut alle rester av næringsstoffer og fjerne grunnlaget for all vegetasjon.»

Så man kan jo si det slik at man ved hugst av regnskog for en stor del tar ut hele naturen, gjennom at det for eksempel mangler humuslag i jorden. Derfor er det også vanskelig å plante ny regnskog når først man har snauhogget et område.

Løken skriver også:

«Landbrukspolitikken har hatt sterkt fokus på de produserende bøndene. Jeg vil anbefale en reform hvor landbrukspolitikken utvikler alle eiendommene. Positive virkemidler må utfordre eiernes ansvar. Forskjellig målsetting for de ulike eierkategoriene må få et positivt uttrykk. Ideologien må godta at ferie, fritid og røtter er fullverdig mål for mange av de eierne som eier mindre eiendommer. Virkemidlene i landbruks- og distriktspolitikken må gi kulturminnevern og ivaretakelse av bygningene en større plass.»

Meget bra formulert Løken, og Norge har jo tildels også hatt en slik reform, men med den omfattende uthulingen av odelsretten gjennom byråkrati og rettsvesen, og med den omfattende uthulingen av konsesjonsloven og dens intensjoner, og det hele tilrettelagt i retning av «adelens» interesser, så ser det ut som om det meste av den reformen nå er lagt i grus.

Det er ikke dermed sagt at jeg mener den reformen var den beste måten å få til en mangfoldig bruksstruktur og en god bygdeutvikling på. I min bok «Skogplassaken» (origo.no), så går jeg for eksempel, etter omfattende vurderinger, inn for å fjerne hele konsesjonsordningen i landbruket.

Løken skriver også:

«En del av årsaken til finansinstitusjonenes krise var mangel på nærværende og påpasselige eiere.»

Det har vel falt ut noen ord der Løken? Jeg ville ihvertfall skrevet det slik:

«En del av årsaken til finansinstitusjonenes krise var mangel på regelstyring som medvirket til nærværende og påpasselige eiere.»

Hørte om en hest som hadde lunnet 2000 kubikk med tømmer på en vinter. I dag er det likevel naturlig å leie inn maskiner for å bli fort ferdig. Bruker du motorsaga mindre enn tre månder i året er du ikke proff. De fleste skogeierene har sikker andre jobber og gå i gang med å felle 25 kubikk tømmer om dagen uten erfaring er ikke ufarlig. Der er mye annet som vi bør gjøre feks rydding, tynning og planting.

Nye bilder