 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på nordlending.no (søndag 26. april 2009). Les mer om roperten… Min gamle parkas parkas Da jeg var 21 år satt en kamerat og jeg og drakk øl, det var midt på vinteren. Husker det var blitt mørkt og kaldt ute, husstri å være ute. Problemet var at skulle jeg besøke noen og samtidig drikke øl måtte jeg gå. Når man var ung var det tøft å ha lite klær på seg, ærlig talt hadde jeg ikke noe vinterklær utenom arbeidstøy. Det samme var det med kameraten han gikk i skorte og en liten skinnjakke hele året, påsto at han ikke frøs i det hele tatt. Skinnjakken knepte han aldri igjen selv om skorta var hvit av våt snø. Det var den kvelden vi bestemte oss for og kjøpe hver vår parkas på postordre. Aldri før har jeg brukt penger på noe mer fornuftig, om parkasen var fin vet jeg ikke men den var praktisk og varm. Å komme inn i parkasen var som om sommeren var kommet, varmt og godt. Jeg husker den ble mye brukt, hadde den med i bilen når jeg kjørte tur om vinteren parkasen var ikke av så god kvalitet, sømmene raknet, men heldigvis hadde jeg en snill mor som kunne sy. Nå henger parkasen i forsentralen i fjøsen, er redd for å bli forkjølet av å gå fra varme til kalde rom. Derfor er det godt å slenge parkasen på seg når jeg går ut av fjøset og skal eks kjøre inn en rundball. 29 år siden jeg kjøpe parkasen og fremdeles i bruk. Når den blir utslitt havner den nok i søpla, tror ikke det er noen vits å sende den til freetex
Vist 432 ganger. Følges av 6 personer. 
| ||||||
Kommentarer
Oj, den er noen år den parkasen. Har du bilde av den også? Du kan velge med eller uten person i :)
Bilde er på plass, gjemte det i farten. Greit å ha en parkas når jeg går ut av den varme fjøsen og ut i kulda om vinteren.
Ser ut som om den har holdt seg langt bedre enn meg på 30 år :)
Du ser bra ut på bilde i alle fall :-)
Det er noe ved gamle klær som kanskje er mer utbredt enn man tror. Jeg har beholdt foreksempel noen jakker som jeg brukte i min ungdoms fagre vår. En får vel ikke dem på seg nå. Sist jeg prøvde noen sprang sømmene opp i skuldra. Men de skal nå få henge i skapet alikevel . For de er en motivasjon for akutt slankeprosess, som varer i allefall et par dager.
Ja tenk at man åsså kan ha et “forhold” til et klesplagg! De fleste av oss har sikkert d. Tror d e viktig å ta vare på dette, har kanskje nåkka å gjøre med å visualisere gode minner? Sjøl har æ et stort loft………;-))
Min aller beste kjole er fra 1970-og skinnjakken fra 1980-kjøpt i Stockholm..Brudeskoene,,til Sommerkjolen fra 1963…uunnværlige,,,,
Jeg sluttet med ku for 5 år siden, men fortsatt henger kjeldressene og støvlene står klar, liksom det bare skulle være å gå i fjøsen og starte silotalja og møkkskrapa… Faktisk ser det ut i fjøsen som om kyrne bare er ute en liten tur og kommer inn til kvelds. Og jeg tror jeg vil ha det sånn og, og ikke fylle det opp med skrot..Mange minner på kjeledressene fra møkksprut og traktorreperasjoner… forteller meg ihvertfall en histore om gode minner og lange dager.. Er mitt lille museum på en måte
Det samme med garderoben for skog og annet arbeide…hadde adskilte garderober for jeg liker ikke fjøslukta når jeg jobber i skogen. I den garderoben henger værnebuksene fra nesten 40 år i skogen..på rekke… de eldste er nok blitt for små, men de vitner alle om mange timer og dager og år i trivelig arbeid med motorsaga i vintermånedene i åra før maskinene overtok skogsdrifta fullstendig.. Der henger de og vitner om ei tid som er forbi..De to buksene som er bruk blir bare brukt når det skal hugges vinterved..
På hylla ligger hanskene som fingrene begynte å stikke ut av og fulle av kvae og fortsatt godlukt fra skogen..
nei aldri om det skal kastes så mye som ei lørve…………..
Mye historie i gamle klær.